Stortingets energi- og miljøkomité har avgitt sin innstilling til statsbudsjettet for 2012. Opposisjonen er i sine komitémerknader tydelige på at kommuner med verneområder må få mer reell styring med forvaltningen, og uttaler også at arealforvaltningen ”ikke har funnet sin endelige form i Norge”.
I Innst. S. nr. 9 (2011-1012) omtales den nye verneområdemodellen på side 58-59:
”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke at den nye lokale modellen for forvaltning av verneområder er en milepæl innenfor norsk miljø- og naturvern. Reformen vil gi økt lokal folkevalgt innflytelse på forvaltning og skjøtsel av verneområder, gi nye muligheter for lokal verdiskaping og styrke arbeidet med naturmangfold, naturopplevelse og friluftsliv. Flertallet viser til at budsjettforslaget for 2012 innebærer økte midler til verneområdeforvaltere med 17 mill. kroner. Dette gjør at de fleste av de resterende forvalterne kan tilsettes i 2012. Verneområdestyrene får også 8 mill. kroner til disposisjon – til skjøtsel og tilrettelegging i verneområda. Det foreslås også en økning til naturoppsyn (…)"
Høyre og FrP er mer kritisk til modellen i sin nåværende form, og er enige i USS sitt syn om at verneområdeforvalterne bør være ansatt i kommunene:
”Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Høgre vil peike på at vernearbeidet i Noreg er i ferd med å bevege seg over i ein forvaltnings- og skjøtselsfase, der ein må ha større fokus på korleis ein sikrar naturverdiane i dei områda som allereie er verna.
Desse medlemene vil styrke det lokale sjølvstyret, og meiner at naturforvaltarane bør være tilsett i kommunane som verneområda omfattar og der forvaltarane har sine virkeområde framfor å være tilsett hos statlege styresmakter. Det leggjast til grunn at kommunane samarbeider om forvaltninga av felles naturområde. Desse medlemene meiner at forvaltninga av naturmangfaldlova framleis skal ligge under Miljøverndepartementet, som mellom anna framleis skal ha ansvar for oppretting og utviding av verneområde (vedtakast formelt av Kongen) og råmer for forvaltninga av desse.
Desse medlemene meiner likevel at sjølve forvaltninga av verneområda bør leggjast til dei kommunane som får deler av sitt areal verna."
Høyre og Frp mener også det bør åpnes for å prøve ut mer grunneierstyrt forvaltning i verneområdene:
”Desse medlemene viser til at grunneigarane i Skrautvål sameige, Steinsetbygda sameige i Ton og Lenningen utmarkslag i lengre tid har arbeidd for å prøve ut ein modell med grunneigarstyrt forvaltning.
Desse medlemene viser til at den nye naturmangfaldlova legg opp til meir lokal forvaltning.
Desse medlemene viser til at grunneigarane ønskjer å få høve til å prøve ut eit pilotprosjekt, Fullsennmodellen, i samarbeid med Miljøverndepartementet og andre offentlege myndigheiter som ein del av forvaltninga av den nye Ormtjernkampen nasjonalpark.
Desse medlemene viser til at dette vart avvist av regjeringa då saka om Ormtjernkampen nasjonalpark vart handsama, og meiner det er beklageleg at grunneigarane ikkje fekk høve til å prøve ut denne modellen."
Om den generelle arealforvaltningen skriver også Høyre på s. 49:
”(..) de siste årene er råderett over store arealer og verdier flyttet fra lokale til statlige myndigheter. Denne prosessen oppleves mange steder som en tillitskrise mellom lokalsamfunn og sentrale myndigheter. Den utfordrer en tradisjon der naturområdene har blitt forvaltet gjennom stort sett varsom lokal bruk. I økende grad oppleves vern/arealutnyttelse som et konfliktområde mellom lokale og sentrale myndigheter. Forvaltning av naturressurser og naturområder har derfor etter disse medlemmers mening ikke funnet sin endelige form i Norge.
Disse medlemmer mener at langsiktig miljø- og arealforvaltning i større grad enn i dag må bygge på eiendomsrettslige prinsipp og lokalt selvstyre. Det er derfor behov for en ny modell for miljø- og arealforvaltningen for å skape en bedre balanse mellom statlige og lokale myndigheter, og der hensynet til enkeltpersoner og lokalsamfunn blir tatt bedre vare på enn i dag. Miljøtiltak er avhengige av forståelse og forankring for at de på lang sikt skal virke etter sin hensikt. Beslutningene bør derfor bli tatt nærmere dem det angår for å skape større legitimitet i lokalbefolkningen. En reform av miljø- og arealforvaltningen må innebære at skjønnsutøvelsen i arealforvaltningen blir flyttet fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og andre statlige organ og ned til lokale, folkevalgte myndigheter. Samtidig må rammene for arealforvaltningen fortsatt legges av statlige myndigheter.”
Rollefordeling mellom SNO og lokale organer
I innstillingen drøftes også oppgavene til SNO og forholdet til fjellstyrene. Regjeringspartiene viser til at det er inngått en avtale mellom SNO og Fjellstyresambandet om kjøp av oppsynstjenester lokalt, som forutsatt i fjorårets statsbudsjett, og peker på at Fjelloppsynets lokale forankring og kunnskap er et viktig bidrag i det totale oppsynet.
Opposisjonen ved Høyre, Frp og KrF etterlyser imidlertid en mer omfattende gjennomgang av SNOs rolle og oppgaver:
”Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de oppgaver som Statens naturoppsyn (SNO) har. Det dreier seg om forebygging av miljøkriminalitet, informasjon, rettledning, registrering, dokumentasjon, skjøtsel og drift. Dette omhandler også rovviltforvaltningen, et overordnet ansvar for lakseoppsynet og oppfølgingen av Skjærgårdstjenesten.
Disse medlemmer mener oppgavene er mange, og at det er nødvendig å ha et godt samarbeid med de lokale og regionale aktørene som SNO må forholde seg til. Dette gjelder både politiet, Kystvakta, Statskogs fjelltjeneste, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene og bygdeallmenninger.
Disse medlemmer viser til at Stortinget i 1996 ved etableringen av SNO sa at eksisterende oppsyn ikke skulle legges ned eller erstattes.
Disse medlemmer legger stor vekt på det arbeidet som SNO er pålagt med å legge til rette for allmennhetens tilgang til verneområder på en bærekraftig måte. Dette dreier seg om blant annet løyper, stier, merking, tilrettelegging av parkeringsplasser, informasjonstavler osv."
USS vil her påpeke at det er sentralt at SNOs oppgaver også avgrenses mot de oppgaver som bør ligge til verneområdestyrene. Ved opprettelse av et nytt forvaltningsorgan er det nødvendig å foreta en oppgavefordeling. Når komiteen sier at man legger stor vekt på det arbeidet som SNO er pålagt med å legge til rette for allmennhetens tilgang til verneområder, som blant annet løyper, stier, merking, tilrettelegging av parkeringsplasser, informasjonstavler osv., er dette oppgaver som langt på veg også ligger til de nye verneområdestyrene. Det bør derfor klargjøres at oppgaver innenfor skjøtsels-, informasjons- og tilretteleggingstiltak i verneområdene er verneområdestyrenes ansvar, mens SNO får en mer rendyrket tilsynsfunksjon.
Les komiteens innstilling her.