20/09 - USS-saker i statsbudsjettet for 2010

Forvaltning av verneområder

Regjeringen legger opp til å fullføre nasjonalparkplanen i 2010, og at etterslep på skjøtsel og forvaltning av eksisterende verneområder skal reduseres gjennom styrket forvaltning. Budsjettet for verneforvaltning er på 223 millioner kroner i 2010, som er en økning på 54 millioner kroner. Økningen inkluderer opprettelse av ny ordning med lokal forvaltning av store verneområder, og vil blant annet gå til ansettelse av nasjonalparkforvaltere, styrket oppsyn, utarbeidelse av forvaltningsplaner, skjøtsel og tiltak i verneområder, samt styrking av nasjonalpark- og naturinformasjonssentre.

I tråd med hva Miljøverndepartementet tidligere har varslet, redegjøres det for en ny lokal forvaltningsmodell med interkommunale forvaltningsstyrer for de store verneområdene. Det faglige sekretariatet for styrene skal være statlig ansatte. Departementet skriver følgende om ny forvaltningsmodell: 

”For nasjonalparkar, andre store verneområde og samanhengande verneområde skal forvaltning skje gjennom eit interkommunalt nasjonalparkstyre/verneområdestyre, heretter omtalt som styret. Styret skal syte for ei heilskapleg samla forvaltning av verneområdet/verneområda på tvers av administrative grenser innafor ramma av naturmangfaldlova og verneforskrifta. Eit styre kan ha ansvaret for fleire geografisk nærliggjande store verneområde. Styret etablerast etter naturmangfoldlova § 62, andre ledd tredje punktum.

Ein føresetnad for å delegere forvaltningsmynde til eit styre, er at eit fleirtal av dei berørte kommunane ønskjer det. Dersom eit fleirtal av kommunane ikkje ønskjer lokal forvaltning, skal fylkesmannen vere forvaltningsstyresmakt.

Styret veljast av kommunestyra og bør primært bestå av ordførarar, eller andre folkevalde i kommunen. I tillegg blir det oppnemnt politisk(e) representant(ar) for den/dei aktuelle fylkeskommunane, oppnemnde av fylkestinget. I område med samiske interesser skal i tillegg Sametinget oppnemne representant(ar). Graden av samisk representasjon blir vurdert ut i fra omradet sin betydning for samisk kultur og næringsutøving. Det kan opnast for lokale tilpassingar dersom særskilte høve ligg til grunn. Dette må vurderast i kvart einskild høve når styrene skal etablerast. Styret skal samarbeide med andre berørte partar gjennom eit fagleg rådgjevande utval, jf omtale under.

Sekretariatet for styret leggjast til ein nasjonalparkforvaltar/ verneområdeforvaltar, heretter kalt forvalter. Denne skal sikre god kontakt med og kunnskap om lokalmiljøet. Forvaltaren blir tilsett av fylkesmannen, men er underlagt styret i forhold knytt til verneområdeforvaltninga. Det er føresett god dialog mellom fylkesmannen og styret i tilsetjingsprosessen. For a sikre ei kunnskapsbasert forvaltning skal forvaltaren vere ein del av – og kunne nytte – det samla kompetansemiljøet hos fylkesmannen. Forvaltaren skal ha god naturfagleg kompetanse og skal leggje opp til at forvaltninga skjer i samsvar med internasjonale plikter, naturmangfaldlova og verneforskrifta. Kunnskap om bl.a. samisk kultur er derfor viktig i dei omrada det er relevant. Tilrådingane forvaltaren legg fram for styret må liggje innanfor ramma av naturmangfaldlova og verneforskrifta. Forvaltaren skal bidra til einskapleg forvaltningspraksis uavhengig av administrative grenser og må ha god kontakt med alle berørte kommunar.Det byggast opp lokale/regionale faglege fellesskap knytt til nasjonalparksentre/andre typer naturinfosentre hvor forvaltaren samlokaliserast med andre fagpersonar tilknytta verneområdet, t.d. personell fra Statens naturoppsyn, naturrettleiarar, personar med kulturhistorisk fagbakgrunn m.m. Fjellstyra kan og vere aktuelle partnarar i eit slikt fagleg fellesskap. Ei fagleg samlokalisering vil legge grunnlag for ei kunnskapsbasert forvaltning og vil bidra til utvikling av viktige kompetansemiljø i lokalsamfunna. Ved å utvikle nasjonalparksentra til viktige knutepunkt for naturformidling vil og fleire av sentra kunne ha ei viktig rolle i samband med verdiskapingsprogrammet for naturarven.

I nokre område kan det og opprettast eit administrativt fag-/kontaktutval beståande av representantar frå dei ulike kommunane for å formalisere forvaltaren sin administrative kontakt mot kommunane og samordning i forhold til kommunal forvaltning elles. Dette kan bl.a. vere viktig for a etablere kunnskap om forvaltninga også i kommuneadministrasjonen og bidra til lokalkunnskap i forvaltaren sin innstilling til styret.Forvaltning av nasjonalparkar og andre store verneområde krev samhandling mellom mange aktørar. Det må derfor leggjast til rette for eit godt samarbeid mellom forvaltningsstyresmakta, offentlege organ, grunneigarar, næringsliv, frivillige organisasjonar, bl.a. natur- og miljøorganisasjonar, samiske interesser der det er relevant osv. Berørte interesser bør derfor sitje i eit fagleg rådgivande utval oppnemnt av styret. Fagleg rådgivande utval bør ha minst årlege dialogmøte med styret og med forvaltaren.Slike nettverk kan og vere ein styrke for den lokale forankringa. Ein får ein meir direkte medverknad fra dei aktørane eller befolkningsgruppene som har kompetanse og interesser innafor det området nettverket omfattar. Det kan og gi meir effektive løysingar og få i gang prosessar som kjem lokalsamfunnet til gode. Faste dialogmøte mellom berørte partar og brukarinteresser vil sikre at alle berørte blir trekte med i forvaltninga.”

 Til å dekke kostnader til gjennomføring av nasjonalparkplanen, utarbeiding av forvaltningsplaner og lokal forvaltning av nasjonalparker og verneområder, styrkes budsjettet med 7,5 millioner kroner til 49 millioner kroner. Det er i tillegg avsatt rundt tre millioner kroner til overvåkingsprogrammet for verneområdene.

Tiltak og skjøtsel i nasjonalparker og andre verneområder økes med 17 millioner kroner til 67 millioner kroner. For øvrig øker erstatningene for vern under nasjonalparkplanen med 29 millioner kroner. Det blir også en økning på ni millioner kroner til nasjonalparksentra og andre informasjonssentra knyttet til verneområder. I alt 51 millioner kroner (økning på nær 20 millioner kroner) skal brukes til å styrke oppsynet i prioriterte verneområder og til å opprette nye områdeforvalterstillinger.

Verdiskapning knyttet til verneområder

I 2009 ble verdiskapingsprogrammet ”Naturarven som verdiskaper” etablert. Dette arbeidet videreføres, og utvides med en ny tilskuddsordning på 10 millioner kroner i 2010.

Verdiskapingsprogrammet for naturarven har som hovedmål å bidra til at verneområdene og andre verdifulle naturområder blir en ressurs i samfunnsutviklingen, og skal bidra til at verdien av naturområdene økes med infrastruktur og tilrettelegging. Programmet skal også bidra til bedre samarbeid og kunnskap om verneområdene. Midlene på posten brukes til konkrete tiltak knyttet til verdiskaping med utgangspunkt i naturarven, og til ledelse av prosjektene som får støtte.

Når det gjelder lokale utviklingsfond i tilknytning til verneområder (næringsfond), er det satt av til sammen 10 millioner kroner for 2010, hvorav 6 millioner går til den årlige bevilgningen til Trillemarka-Rollagsfjell, og det settes av fire millioner kroner til utvikling av naturbasert reiseliv i tilknytning til Breheimen nasjonalpark i kommunene Lom, Skjåk og Luster.

Iverksetting av ny naturmangfoldlov og tilskuddsordning til kommuner

Den nye naturmangfoldloven trådte i kraft fra 1. juli i år. De nye verkemidlene ”prioriterte arter” og ”utvalgte naturtyper” er sentrale i lovverket. For å innarbeide disse i den kommunale og statlige forvaltningen, er det lagt inn 38 mill. kroner:

20 millioner skal benyttes til to ulike tilskuddsordninger for prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Dette er ordninger som grunneiere, kommuner, organisasjoner og andre kan søke om midler fra til tiltak som skjøtsel, restaurering og gjenoppretting.

Ti millioner kroner til å forberede og gjennomføre arbeidet med å prioritere arter og velge ut naturtyper. Dette er en oppfølging av det regjeringen også varslet i regjeringsplattformen om at de mest truede naturtypene skal få status som utvalgte naturtyper etter den nye naturmangfoldloven.

Det er i tillegg lagt inn en bevilgning på åtte millioner kroner for å styrke kompetansen i kommunene om naturmangfoldloven.

Reduserte bevilgninger til konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen

Forebyggende og konfliktreduserende tiltak i rovviltforvaltningen er redusert med fem millioner fra 80,5 millioner i 2009 til 75 millioner i 2010, hvorav tre millioner er omdisponert. Dette betyr en liten reduksjon i bevilgninger til konfliktreduserende tiltak.

Dette er ikke i samsvar med regjeringsplattformen, som sier at regjeringen vil øke ressursene til forebyggende tiltak, og hvor det blant annet pekes på at: 

• det skal gis omstillingsmidler i prioriterte rovdyrområder når dette anses hensiktsmessig
• det offentliges praktiske og økonomiske ansvar for skadefelling skal forsterkes og klargjøres, med sikte på at andelen vellykkede skadefellingsforsøk skal øke
• sikre at det ved gjennomføring av skadefellingsforsøk i regi av kommunale fellingslag gis nødvendig bistand og veiledning fra Statens naturoppsyn (SNO), og deltakere i kommunale fellingslag skal få økonomisk kompensasjon fra første dag
• det foretas en gjennomgang og iverksette nødvendige tiltak både innenfor rovviltforvaltninga og reindrifta med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift

I tillegg lover regjeringen i Soria Moria 2 å endre erstatningsordningen for husdyr med sikte på at faktisk rovdyrtap skal erstattes. Foreløpig videreføres overslagsløyvingen for erstatning for rovvilttap på samme nivå neste år som i år (77 millioner).

USS mener det er nødvendig med økte bevilgninger til konfliktdempende tiltak og erstatning for å oppfylle de løftene regjeringen har gitt i Soria Moria 2.