19/09 - Viktige USS-saker i Soria Moria 2

Rovdyr

USS krevde i forkant av forhandlingene at regjeringen

• Evaluerer rovviltforliket
• Senker terskel for skadefelling i og utenfor rovviltprioriterte områder
• Sørger for mer effektiv effektuering av skadefellingsvedtak
• Sikrer beiteholdere full erstatning for tap og tiltak grunnet rovvilt
• Presiserer og utvider retten til nødverge for hund og bufe
• Sørger for å ta ned jerv- og gaupebestanden til bestandsmålene
• Åpner for egen hanndyrkvote under lisensjakta på bjørn i yngleområder
• Gir godtgjørelse til lokale skadefellingslag

Regjeringen slår fast at rovviltforlikets todelte målsetning om både å sikre rovviltbestandenes overlevelse og næringsdrift basert på utmarksbeite ligger fast. Det legges derfor ikke opp til at hele rovviltforliket tas opp til en evaluering, men regjeringen vil invitere Stortinget til et bredt forlik om bestandsmålene for ulv og bjørn. Dessuten bærer flere av de konkrete tiltakene regjeringen lover, preg av en erkjennelse av at praktisering av rovviltforliket og en del regler av betydning for dette må justeres. For eksempel imøtekommes USS sitt krav om en lav terskel for felling utenfor rovviltprioriterte områder og en klarere arealdifferensiering, mer effektiv effektuering av skadefellingstiltak, endre erstatningsordningen slik at faktisk rovvilttap erstattes, lavere terskel for felling av hannbjørner og godtgjørelse til lokale skadefellingslag fra første dag.

Her gjengis regjeringspartienes løfter om rovviltpolitikken i Soria Moria 2:

• samarbeide med Sverige om bestandsregistrering og fordeling av grenseulv. Ulverevirer i grenseområdet skal regnes inn i det norske måltallet. Regjeringens utgangspunkt for forhandlingene med svenske myndigheter er at grenseulv skal regnes med en faktor på 0,5. Måloppnåelsen (antallet ynglinger) skal ses over flere år i sammenheng. Regjeringen vil på denne bakgrunn foreta en ny vurdering av bestandsmålet for ulv
• fullføre ny bestandsregistering, og utredningen av modell for beregning av antall ynglinger av bjørn. Regjeringen vil på denne bakgrunn foreta en ny vurdering av bestandsmålet for bjørn
• invitere Stortinget til et bredt forlik om bestandsmål for ulv og bjørn. Dette skal skje innen utgangen av 2010
• gi omstillingsmidler i prioriterte rovdyrområder når dette anses hensiktsmessig
• at det skal være lav terskel for å ta ut hannbjørner som har gjort skade eller som representerer et skadepotensial
• at det skal være lav terskel for å felle ulv som har gjort skade eller som representerer et skadepotensial utenfor ulvesonen
• at rovviltforvaltningen skjer på en slik måte at antallet ynglinger holdes så nær bestandsmålet som mulig. Der bestandsmålet ikke er nådd skal oppbyggingstakten ta hensyn til nødvendig tid til tilpasninger for beitebrukerne og lokalsamfunnene generelt
• styrke overvåking og bestandsregistering av rovdyr betraktelig. Det skal gjennomføres årlig DNA-registrering av bjørn og jerv over hele landet, og den lokale deltakelsen i bestandsregistreringen skal økes. En ny metodikk for bestandsregistrering vil gi oss et bedre anslag over antallet årlige ynglinger av bjørn
• at all forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig- og erfaringsbasert kunnskap. Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr skal ha overordnet ansvar for bestandsregistreringen
• gjennomføre en evaluering av gjeldende arealdifferensiering i rovviltregionene, blant annet med sikte på bedre geografisk samordning av områder som er prioritert til henholdsvis rovvilt og beitebruk i grenseområdene mellom forvaltningsregionene. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for rein
• effektivisere skadefelling av rovvilt. Det offentliges praktiske og økonomiske ansvar for skadefelling skal forsterkes og klargjøres, med sikte på at andelen vellykkede skadefellingsforsøk skal øke
• sikre at det ved gjennomføring av skadefellingsforsøk i regi av kommunale fellingslag gis nødvendig bistand og veiledning fra Statens naturoppsyn (SNO). Deltakere i kommunale fellingslag skal få økonomisk kompensasjon fra første dag
• endre erstatningsordningen for husdyr med sikte på at faktisk rovdyrtap skal erstattes
• foreta en gjennomgang og iverksette nødvendige tiltak både innenfor rovviltforvaltninga og reindrifta med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift
• arbeide videre med spørsmålet om en generell innlemmelse av hund i nødvergebestemmelsen. Det vil blant annet bli sett nærmere på svenske erfaringer på området
• øke ressursene til forebyggende tiltak

Vern

Regjeringen sier at nasjonalparkplanen og de fylkesvise verneplanene skal sluttføres i tråd med de vedtatte planer, mens innsatsen for forvaltning og skjøtsel av verneområder styrkes. Regjeringen bebuder at den vil:

• bruke naturmangfoldloven aktivt for å redusere antall truede arter på gjeldende rødliste og sikre at de mest truede naturtyper får status som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven
• øke skogvernet slik at naturmangfoldet ivaretas. Vern skal så langt som mulig baseres på frivillig vern
• styrke skjøtsel og forvaltning av verneområder, samt arbeidet med verdiskaping knyttet til disse. Nasjonalpark- og naturinformasjonssentre må styrkes og nye etableres
• innføre en naturindeks for Norge som skal kunne presentere naturtilstanden i norske kommuner

USS vil følge opp hvordan den nye ordningen med utvalgte naturtyper vil fungere når den nå skal tas aktivt i bruk, og USS vil jobbe for å sikre at skjøtsel og forvaltning i verneområder sikres en lokal tilknytning. USS vil også med interesse følge arbeidet knyttet til en naturindeks om naturtilstanden i kommunene, og hvordan denne utformes. 

I innspill til regjeringsforhandlingene krevde USS at regjeringen

• Sørger for at en lokal forvaltningsmodell for store verneområder trer i kraft, og at kommunene gis ansvaret for sitt eget forvaltningssekretariat
• At det etter bestemte kriterier tildeles vernefond til kommuner som får verdifulle naturressurser båndlagt gjennom statlige verneplaner

Regjeringsplattformen sier ikke noe om forvaltningsmodeller for verneområdene. Det er imidlertid en sak hvor regjeringen har skissert en interkommunal forvaltningsmodell i forrige periode, og nærmere detaljer er varslet i statsbudsjettet for 2010, som legges frem 13. oktober. Det sies ingenting i plattformen om vernefond/miljøfond til kommuner som får store verneområder.

Motorferdsel

USS krevde at regjeringen legger frem ny motorferdsellov med lokal forvaltning og adgang til regulert rekreasjonskjøring. Regjeringen skriver kun at den vil fullføre gjennomgangen av lov om motorferdsel i utmark. Nærmere om dens innhold er dermed ikke avklart gjennom regjeringsplattformen.

Landbruks- og beitenæring

I plattformen understrekes for øvrig verdien av en landbruks- og matpolitikk som legger grunnlaget for næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. Det varsles en egen stortingsmelding om dette.

For utmarksbaserte næringer lover regjeringen i plattformen på side 22-23: 

• videreføre styrking av det grasbaserte husdyrholdet
• sikre en livskraftig reindriftsnæring i balanse med beiteressursene, og som medvirke til å opprettholde samisk egenart. Regjeringen vil også evaluere reindriftsforvaltningen
• stimulere til økt satsing innenfor vare- og tjenesteproduksjon, matspesialiteter, grønt reiseliv, utmarksnæringer og ”inn på tunet”

Les regjeringens plattform her.