|
Vannkraften har skapt og skaper betydelige verdier for utbygger. Forutsetningen for bygging av kraftverk og derigjennom inntektene, er vannfallene. Vannfallene har vanligvis ikke vært på utbyggers hender, og disse har derfor vært avhengige av avtale med grunneier (private eller kommuner) om kjøp/leie av fallene, eller ekspropriasjonstillatelse. Ved ekspropriasjon vil erstatning bli fastsatt av retten ved skjønn.
I en sak som gjaldt erstatning etter utbyggingen av Uleberg kraftverk i Skjerkavassdraget i Evje og Hornes kommune, har Kristiansand tingrett avsagt skjønn 30. juni 2005 som fortjener oppmerksomhet:
Fastsettelse av fallerstatning i vassdragsskjønn bygger på langvarig praksis. Etter at Jens Stoltenberg i sin etter hvert så berømte nyttårstale satte en stopper for de store vannkraftutbygginger, har det imidlertid ikke vært avholdt så mange skjønn. Tilsvarende gjelder for de mindre utbygginger. Årsaken er at konsesjonsmyndighetene (NVE) har uttalt at de vil være tilbakeholdne med å gi ekspropriasjonstillatelse for utbyggere av småkraftverk.
Kristiansand tingrett fastsetter i sin avgjørelse en fallerstatning som bryter radikalt med tidligere rettspraksis. I de siste 50-60 år har verdien av vannfall vært regnet ut på grunnlag av antall naturhestekrefter i fallet, som et uttrykk for den ”rå vannkraften”.
I saken var Agder Energi Produksjon AS (AEP) utbygger. AEPs advokat fremholdt i tråd med tidligere praksis at erstatningen skulle fastsettes per naturhestekraft. Fra grunneiernes side ble det anført at ekspropriasjonserstatningsloven fastslår at det er salgsverdien ved frivillige salg som skal legges til grunn. Det ble dokumentert at grunneiere ved utbygging av andre småkraftverk i avtaler får sitt vederlag forankret i kraftverkets markedsverdi, i dette tilfelle omlag 7 % av årlig bruttofortjeneste til kraftverket. I tillegg hevdet grunneierne at erstatningen også måtte inkludere verdiøkning som følge av et eventuelt marked for elsertifikater.
Tingretten konkluderer på s. 23 slik:
”Retten kan ikke se at vannfallets naturhestekraftgrunnlag i dag gir et riktig uttrykk for å vurdere verdien av fallet. Ved utbygging av små vannkraftverk i dag ses det i svært liten grad hen til naturhestekraftgrunnlaget, men i stedet faktisk produksjon og fortjeneste. Retten anser også dette som et tegn på at naturhestekraftgrunnlaget mer allment ikke oppfattes som et riktig uttrykk for å vurdere et vannfalls økonomiske verdi.”
Retten begrunner avgjørelsen med å vise til at energiloven og overgangen til en markedsbasert kraftomsetning sammenholdt med økt etterspørsel av elektrisitet, har ført til stigende kraftpriser og at avtaler om leie/kjøp av fall bekrefter at vederlaget som betales i dag er høyere enn for få år siden. Tingretten avviser derimot at verdien av el-sertifikatene kan inkluderes i erstatningsutmålingen, pga mange usikkerhetsfaktorer.
Tingretten fastsetter etter dette erstatningen til en andel av bruttoinntekten fra kraftverket. Bruttoinntekten fastsettes med utgangspunkt i en kraftpris på 20 øre/kWh. Prosentandelen settes til 5, under henvisning til at utbyggingskostnaden i dette tilfelle var 2 kr/kWh.
Vår vurdering er at tingretten har bygget på et korrekt rettslig utgangspunkt - ”hva vanlege kjøparar ville gje for eigedomen ved friviljug sal” – som det heter i ekspropriasjonserstatningsloven § 5. Tingretten har forlatt ”rå vannkraft” som uttrykk for markedsverdien, og i stedet tatt utgangspunkt i prinsippet om at grunneierne skal ha andel av den reelle verdiskapningen fallene bidrar til. Ingenting tyder på at verdien av elektrisitet fra miljøvennlig småkraftproduksjon vil reduseres.
Hvilken betydning vil denne avgjørelsen få?
Med forbehold om at skjønnet ikke er rettskraftig, er den metoden tingretten har brukt for å komme frem til erstatningssummen godt kjent fra avtaler om leie av fallrettigheter. Det er også slik vederlagsbestemmelsen er utformet i avtaleverket ”Lillekraft”, som USS har vært med på å få etablert og som tidligere er omtalt på Landsmøtet og i USS-nytt.
Dersom skjønnet blir stående, vil avgjørelsen føre til at den økonomiske forskjellen for grunneier ved ekspropriasjon og utleie av fall blir redusert. De føringer som ligger i avgjørelsen kan også være nyttig for grunneiere som skal inngå falleieavtaler fremover, og som er usikre på hva som er et riktig vederlag.
Flere erstatningsspørsmål gjenstår likevel etter skjønnet, ikke bare betydningen av en ordning med elsertifikater, men også hvorvidt andre offentligrettslige reguleringer av energiprisene skal ha betydning for vannfallenes verdi på grunneierens hånd. Det er vårt syn at så langt miljørettslige regimer som CO2-kvoter, elsertifikater, opprinnelsesgarantier el fører til en økt verdi av vannkraften, skal denne verdiøkningen også gjenspeiles i vannfallenes markedsverdi, enten fallene erverves ved ekspropriasjon eller avtale.
Kontaktpersoner:
Advokat Caroline Lund og
advokatfullmektig Silje S. Almestrand
|