|
USS har avgitt høringsuttalelse til forskrift om forvaltning av rovvilt. Utskrift av høringsuttalelsen følger nedenfor:
”Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 OSLO
Vår ref. ses/aw/ve Oslo, 19. november 2004
HØRINGSUTTALELSE TIL FORSKRIFT OM FORVALTNING AV ROVVILT
Det vises til Miljøverndepartementets høringsbrev av 15. september 2004, hvor forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt med kommentarer ble sendt på høring med frist for innspill til 15. desember d.å.
USS finner grunn til å fremheve at Stortinget, i forbindelse med behandling av rovviltmeldingen i Innst.S.nr.174 (2003-2004) også påla regjeringen å utarbeide forslag til ny erstatningsmodell. USS har merket seg at nærværende forskrift ikke omhandler erstatningsordningen, men legger til grunn at organisasjonen blir tatt med på råd tidlig også i denne prosessen.
Stortinget ba videre regjeringen om å opprette en ordning hvor forvaltningsregionene får tildelt en egen pott penger til fordeling til kommuner med stor rovviltbelastning. USS savner forslag til slik ordning i nærværende forskriftsutkast, og ber opplyst om dette er planlagt tatt opp i forbindelse med utarbeidelse av forslag til ny erstatningsordning.
USS kan forøvrig heller ikke se at det er foretatt en utredning om nødvergeretten også bør omfatte hund som direkte angripes av rovdyr, som det fremgår komiteens flertall anså ønskelig, jfr. Innst.S.nr. 174 (2003-2004) på s. 15. USS forutsetter at slik utredning vil bli foretatt.
Til det foreliggende forslag til forskrift skal bemerkes:
§ 2 Formål
USS foreslår at den to-delte målsetning uttrykkelig inntas i formålsbestemmelsen for å understreke viktigheten av at det fortsatt ”skal være mulig med levedyktig næringsvirksomhet i områder med rovvil t”, jfr. Innst.S.nr.174 (2003-2004).
§ 2 – definisjoner
Familiegruppe av ulv:
USS stiller spørsmålstegn ved departementets definisjon av familiegruppe av ulv, hvor det heter at ”..minst ett individ markerer revir regelmessig”. USS foreslår at denne del av definisjonen strykes.
Bufe:
USS foreslår at man åpner for at annet enn bufe omfattes, f.eks. geit og lama.
Lisensjakt:
I beskrivelsen er benyttet ” skademotivert felling”. USS kan ikke se at uttrykket ” skademotivert” har noen selvstendig betydning for så vidt gjelder beskrivelsen av hva lisensjakt er. Det ligger i begrepet felling og at det er tale om rovdyr allerede et bevisst motiv i at fellingen er for å unngå fremtidig skade. Tilsvarende gjelder forslaget til § 10 om lisensjakt, hvor også begrepet er benyttet.
§ 3 – Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking
USS finner grunn til å minne om at en samlet komité erkjente under behandlingen av rovviltmeldingen at bestandsestimater er en kilde til konflikt. Videre heter det i innstillingen på s. 12 at ”Konfliktgraden er høy i forhold til forvaltningen av artene, noe som ofte gjør beskatning av bestandene nødvendig. ...Komiteen understreker derfor at god kvalitet på overvåkingen og økt lokal medvirkning er den beste måten å redusere konfliktnivået, bl.a. ved å sikre en mest mulig felles virkelighetsforståelse. Det bør derfor etableres ordninger som sikrer lokalsamfunn og brukerinteresser reell deltagelse i bestandsregistreringen”.
Det fremgår av forslaget til § 3 at ”Nasjonalt overvåkingsprogram....skal..beskrive det antall årlige ynglinger som faktisk finnes i regionene.”
USS kan ikke se hvorledes komiteens henvisning til reell deltakelse fra lokalt hold i forbindelse med bestandsregistreringen er fulgt opp i forskriften.
3. ledd
USS anmoder departementet om å endre første setning til ”ynglinger som antas å være i regionen”. I forslaget er uttrykket ” som faktisk finnes i regionene”, benyttet. Det ligger bokstavelig talt i sakens natur at det kan by på problemer å føre eksakte bevis for en bestand. Forskriftene bør i sin språkbruk ta høyde for det.
Videre fremgår det av forslaget at det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, og at ”Direktoratet er ansvarlig for at metodikk, datagrunnlag og resultater er offentlig tilgjengelig, herunder som beslutningsgrunnlag for rovviltnemnder og fylkesmenn”.
I kommentaren til bestemmelsen fremgår det imidlertid at ”Med unntak av visse sårbare lokalitetsangivelser, jf offentlighetsloven § 6a, skal beslutningsgrunnlaget være offentlig. Unntakene vil blant annet kunne omfatte stedfestingsdata for kongeørnreir og hiplasser for rovvilt”.
USS vil understreke viktigheten av – blant annet av hensyn til tilliten til rovviltforvaltningen - at datagrunnlaget og resultatene er offentlig tilgjengelige. Det bør derfor ikke gjøres unntak fra offentlighet ut over den situasjon som er nevnt i offentlighetsloven § 6 a, hvoretter ” unntak er påkrevd fordi offentlighet ville lette gjennomføringen av handlinger som kan skade deler av miljøet som er særlig utsatt eller som er truet av utryddelse.”.
§ 5 – regionale rovviltnemnder
Det er foreslått at alle medlemmer i rovviltnemndene ”skal ha fast plass i Fylkestinget eller Sametinget.”
I Innst. S nr 174 ( 2003-2004) heter det på s. 9: ”Flertallet henviser til sammensetningen som er foreslått i St. meld nr 15 ( 2003-2004), der det legges opp til at berørte fylkeskommuner i hver region velger ut og innstiller representanter til rovviltnemndene.”
I stortingsmeldingen heter det på s.94 at ”Det legges opp til at berørte fylkeskommuner i hver region velger ut representanter til rovviltnemndene fra fylkesutvalget/fylkesutvalgene.”
Det kan ikke ses å ligge annen føring fra stortingsflertallets side enn at vedkommende fylkeskommune skal velge ut og innstille representanter til rovviltnemndene. Det er USS’ syn at en begrensning av den kretsen som kan velges, til å gjelde fylkestingsrepresentanter, er unødvendig og lite hensiktsmessig. Valget av kvalifiserte personer bør fullt ut ligge til fylkeskommunen. I den forbindelse vises også til stortingsflertallets påpekning av at det nå er ”.. en hovedutfordring å bygge opp tilliten” mellom ulike aktører og at det samme flertallet ber Regjeringen om å iverksette tiltak ”..som kan sikre et bedre tillitsforhold mellom den offentlige forvaltning, lokalsamfunn, brukere av utmark og aktuelle organisasjoner.”
USS ber om at setningen ”Alle medlemmer skal ha fast plass i Fylkestinget eller Sametinget” sløyfes.
§6 – Regional forvaltningsplan for rovvilt
Det foreslås følgende: ”Planen skal også gi anbefalinger om bruken av landbrukspolitiske og reindriftspolitiske virkemidler innenfor regionen for å bidra til en samordnet virkemiddelbruk og reduserte tap og konflikter.”
I kommentarene til bestemmelsen fremgår det at forvaltningsplanen ” skal inneholde en anbefaling om bruken av fylkesvise BU-midler til investeringstiltak i landbruket for å gjennomføre tilpasninger og omstillinger i landbruksnæringen for å redusere konflikter og tap grunnet rovvilt. Rovviltnemndene skal også gi en årlig anbefaling om prioriteringen av andre landbrukspolitiske virkemidler...”
USS vil motsette seg dette forslaget, i den utstrekning det forutsettes å gripe inn i landbrukspolitiske eller miljømessige bevilgninger som er innrettet mot andre formål. En slik sammenblanding av midler og mål vil tildekke de reelle kostnader som er forbundet med rovviltpolitikken. USS understreker at dette ikke innebærer noen innvendinger mot å se rovviltpolitikken i sammenheng landbruks- og miljøpolitiske målsetninger, men det må ikke føre til en sammenblanding av bevilgningsformål. – USS kan heller ikke se at en slik sammenblanding har dekning i Stortingets behandling av rovviltmeldingen, snarere tvert i mot: når det gjelder rovvilterstatningen presiserer flertallet at ”erstatningsordningen i forhold til tap av bufe fortsatt skal ligge i Miljøverndepartementet."
Felling av skadedyr
I komiteinnstillingen fremgår det at et samlet Storting ba om en mer effektiv felling av skadedyr. Det heter på s. 11 første spalte:
”Komiteen mener det er nødvendig å ha en mer effektiv felling av skadedyr. Komiteen viser til at det kan oppstå situasjoner der enkeltindivider av rovdyr utvikler en truende atferd. Konkret kan dette eksempelvis gjelde i situasjoner der rovdyr gjentatte ganger oppsøker husstander eller tettbygde strøk. Komiteen mener at det i slike situasjoner bør kunne iverksettes felling av rovdyr for å forhindre skade eller for å ivareta helse – og sikkerhetshensyn.”
USS kan ikke se hvor dette er fulgt opp i forslaget til nye rovviltforskrifter. Det bes om at dette kommenteres.
§ 7 Generelle bestemmelser om vedtak fattet av rovviltnemnden
USS ber om at 2. ledd presiseres dithen at rovviltnemnden får forvaltningskompetanse når bestanden av den enkelte art oppfyller de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jf. § 4”.
§ 9- betinget skadefelling
Det er i forslagets § 9 regulert adgangen til såkalt betinget skadefelling. Det fremgår at kommentarene at det her er tale om ”et virkemiddel for å avhjelpe skadesituasjoner som kan oppstå..”
USS forstår forslaget slik at det ikke er en forutsetning for fellingstillatelse at skade allerede er påført, men at faren for skade er tilstrekkelig, jfr uttrykket i forslaget ”for å forhindre fremtidig skade..” I så fall blir det ikke riktig i kriteriene for fellingstillatelse å vise til at det skal tas hensyn til ”skadenes omfang og utvikling.”
USS er også av den oppfatning at uttak av dyr ved skadefelling ikke bør redusere kvoten for kvotejakt / lisensjakt.
§10- lisensjakt
Rovviltnemnda kan i følge forslaget treffe vedtak om kvote for ”skademotivert lisensjakt”. Det presiseres i kommentarene at det her er tale om ”felling motivert ut fra behovet for skadereduksjon.”
USS forstår bestemmelsen slik at det her ikke er tale om konkret fare for skade eller at det er oppstått en situasjon som krever fellingstillatelse, men at bestanden har nådd et slikt nivå og at forholdene ellers ligger til rette for felling ut fra en generell vurdering av rovdyrartens skadepotensiale. Ut fra dette anser USS det overflødig – og villedende – å bruke ordet
”skademotivert” i bestemmelsen om lisensjakt. Det vises til kommentarene under § 2.
§ 17- ettersøk
I forslaget til § 17 tredje ledd heter det :
”Ved ettersøk av rovvilt som påtreffes skadet eller skades utenom lovlig jakt eller fellings forsøk skal kommunen straks varsle fylkesmannen. Fylkesmannen kan beslutte at ettersøk skal gjennomføres med særlig kvalifisert personell.”
USS kan ikke se grunnlaget for at kommunene her påføres varslingsplikter til fylkesmannen. Det kan synes som om det bak forslaget ligger en sammenblanding med kommunens rolle som forvalter av Viltfondet, jfr viltloven § 48.
Dekning av utgifter til lokale fellingslag
Etter USS oppfatning bør kostnadene med uttak av skadedyr bæres av fellesskapet. I den grad det benyttes lokale jegere til uttak av skadedyr, bør utgifter til administrasjon og godtgjørelse derfor også bæres av det offentlige.
§ 19 – Dispensasjon
Det foreslås innført en dispensasjonshjemmel for departementet ”eller den departementet bestemmer”.
Slik forslaget lyder, er det ingen begrensning i hvem eller hva det kan dispenseres fra. USS understreker viktigheten av forutsigbarhet, og ber departementet vurdere hvorvidt dette hensynet og hensynet til tilliten lokalt ivaretas ved at det gis en helt generell dispensasjonshjemmel.
Med vennlig hilsen
Utmarkskommunenes Sammenslutning
Reidar Åsgård
leder |