|
Landsstyret i USS har i brev 28. juni 2001 til Miljøverndepartementet avgitt høringsuttalelse til Planlovutvalgets innstilling NOU 2001:7 om Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Høringsfristen er 2. juli 2001. Interesserte medlemskommuner vil på forespørsel til sekretariatet bli tilsendt høringsuttalelsen i full tekst. Nedenfor følger et kort sammendrag av høringsuttalelsen.
USS uttaler:
· Det er et stort sprik mellom utvalgets generelle uttalelser om verdien av demokratisk og lokal planlegging, og utvalgets forslag til regler. Utvalget synes mer opptatt av å styrke den regionale planleggingen og å effektivisere de statlige virkemidler enn å sikre og utvikle kommunenes rolle som primærplanmyndighet.
· Det er behov for en opprydning i de statlige virkemidler for overprøving eller instruks av den lokale arealplanleggingen. USS savner forslag til rasjonalisering av de statlige virkemidlene, jfr for eksempel dagens alternativ med innkalling av plan, innsigelse og klageadgang.
· Vilkårene for bruk av statlige virkemidler bør klargjøres og strammes inn. Det bør være et generelt og lovfestet vilkår for å gripe inn i det kommunale selvstyre at viktige nasjonale eller regionale interesser knyttet til arealforvaltningen tilsier det .
· Det bør vurderes innført en uavhengig instans som kan ta stilling til tvister om oppgaveforedelingen mellom stat, fylke og kommune, herunder dagens meglingsinstitutt.
· Utmarksressursene har en økende betydning for bygdeutviklingen i Norge. USS ber Miljøverndepartementet i sin oppfølging av Planlovutvalgets innstilling vurdere kriteriet innført som et arealbruksformål.
· USS støtter utvalgets syn på behovet for endringer av kategorien LNF- områder, herunder at det må åpnes for en oppsplitting av de ulike arealbruksbehovene.
· USS er uenig i utvalgets anbefaling om i større ustrekning å benytte Rikspolitiske retningslinjer som styringsinstrument fra staten overfor kommunene. Slike retningslinjer bør etter USS’ syn bare brukes der viktige nasjonale interesser tilsier det, og bør ved utformingen ta i betraktning de høyst ulike arealbruks- og vernebehov som foreligger i vårt vidstrakte land.
· USS motsetter seg utvalgets forslag om å gi departementet adgang til å legge dispensasjonsmyndigheten til statlig eller fylkeskommunalt organ i bestemte tilfelle. Dels er det prinsipielle motforestillinger mot dette knyttet til den lokale arealplanmyndigheten, og dels foreligger det allerede tilstrekkelige virkemidler for den ønskede nasjonale styringen.
· USS støtter utvalgets flertall i hovedprinsippet om at plan- og bygningslovens regler ikke skal kunne settes til side av vedtak etter særlov. |