|
Uss’ landssstyre kritiserer i brev i dag Direktoratet for Naturforvaltning og Jernbaneverket for avtale inngått om vilt påkjørt av tog. I avtalen pålegges kommunene plikter som dels går lenger enn viltlovens bestemmelser hjemler overfor kommunene, og USS finner det kritikkverdig at partene i det hele tatt har inngått en avtale inneholdende flere handlingsplikter for kommunene uten på forhånd å ha kontaktet kommunesektoren overhodet.
USS ber om møte med partene.
Brevet lyder slik:
”Direktoratet for Naturforvaltning
Jernbaneverket
AVTALE INNGÅTT MELLOM DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING (DN) OG JERNBANEVERKET DEN 17.01.01 OM VILT PÅKJØRT AV TOG
Innledning
Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) organiserer til sammen 59 kommuner spredt over 13 fylker i spørsmål knyttet til utmarkforvaltning og utmarksressurser. Mange av medlemskommunene er berørt av de forhold som er omhandlet i avtalen nevnt ovenfor. På denne bakgrunn har Landsstyret i møte 22. juni vedtatt følgende vedrørende avtalen:
Den avtalen som er inngått mellom DN og Jernbaneverket og som på flere punkter omhandler kommunenes rettigheter og plikter, er inngått uten at kommunene er gjort til part eller er invitert til å delta i forhandlingene. Allerede av dette og ut fra vanlige avtalerettslige regler følger at avtalen ikke kan pålegge kommunene plikter. Landsstyreti USS beklager at en har inngått en slik avtale uten i det hele tatt å drøfte dette med kommunene på forhånd.
USS ser dette som en del av en utvikling hvor kommune – Norge stadig får mindre glede av NSB ved at avganger og stasjoner legges ned, samtidig som kommunenes kostnader og ulemper med å ha togtrafikk gjennom kommunen stadig øker. For mange kommuner vil inntektene fra viltforvaltningen ikke strekke til for å dekke kostnadene med å bistå NSB ved de tallrike viltpåkjørslene forårsaket av tog. Landsstyret anser det sterkt urimelig om disse kommunene skal måtte dekke inn NSB’s driftskostnader ved viltpåkjørsler.
I sitt følgebrev til avtalen datert 22.01.01 henvises det til at en har forsøkt å holde seg innenfor de plikter kommunene pålegges i viltlovens § 48 når avtalen ble utformet. Etter Landsstyrets syn går avtalen lenger i å pålegge kommunene plikter enn det som følger av denne bestemmelsen. Disse delene av avtalen er kommunene ikke forpliktet til å etterkomme.
Nærmere om viltl. § 48
Ved lov av 30.06.2000 nr. 65 i kraft 01.01.2001 fikk viltl. § 48 slik ordlyd :
Ӥ 48. (viltfondets og kommunens eiendomsrett)
Vilt som ulovlig er felt, innført til Norge eller ulovlig holdes fanget, eller verdien av dette, tilfaller Viltfondet etter § 43 første punktum. Det samme gjelder forlatte egg, egg som oppbevares ulovlig, fallvilt og vilt som er avlivet i medhold av § 12 og § 14 a, av humanitære grunner eller under nødverge eller nødstilstand.
Hvis viltet som nevnt i første ledd er hjortevilt og bever, tilfaller viltet i stedet kommunen. Kommunen kan likevel overlate hjortevilt og bever som er ulovlig felt i jakttid, eller dets verdi, til den jaktberettigede mot tilsvarende fradrag i hans fellingskvote.
Kommunen skal så vidt mulig sørge for at viltet blir tatt vare på.”
Bestemmelsens overskrift begrenser viltl. § 48 til å gjelde en regulering av viltfondets og kommunenes eiendomsrett. Da endringen av § 48 ble vedtatt i 2000, var dette del av en større omlegging av viltloven, som blant annet innebar at finansieringen av de kommunale viltnemndene skulle komme fra salg av kjøtt fra blant annet fallvilt og salg av jaktkvoter. Viltl. § 48 ble dermed endret slik at eiendomsretten til fallvilt, vilt som er avlivet av humanitære grunner m.v. skal tilfalle kommunen hvis dette er hjortevilt eller bever. Denne bakgrunnshistorien tilsier da også at denne bestemmelsen regulerer eiendomsrett, og ikke gir forpliktelser.
Bestemmelsens siste ledd gir kommunene i oppgave å så vidt mulig ta vare på viltet. Bestemmelsens ordlyd sett i sammenheng tilsier at dette viser tilbake til det vilt kommunen har eiendomsrett til, i denne sammenheng drept eller avlivet hjortevilt og bever. I samme retning trekker bestemmelsens overskrift, den bakgrunnshistorie som er nevnt ovenfor og de reelle hensyn som fremkommer i innledningen.
Nærmere om avtalen mellom Jernbaneverket og DN
Avtalens pkt. 2 definerer vilt som : ”elg, hjort, villrein, rådyr, moskus, bjørn, ulv, gaupe og ørn”.
Viltl. § 48 gir som nevnt ovenfor kommunene i oppgave å ta vare på hjortevilt og bever, de andre dyreartene nevnt i avtalen faller dermed uansett utenfor kommunens ansvar.
Avtalens pkt. 5 gir en rekke bestemmelser om kommunenes ansvar ved trafikkskadd vilt. Ovenfor er det slått fast at viltl. § 48 gir kommunene plikt til å ta vare på vilt som er deres eiendom, i denne sammenheng drept eller avlivet hjortevilt og bever. Eventuelt ettersøk og avliving ved trafikkskade etter togpåkjørsler er ikke del av kommunens plikter. Kommunenes plikter begrenser seg til å ta vare på det drepte viltet når NSB har fraktet det til et sted kommunene kan ivareta det. Det vil i praksis si den jernbanestasjon hvor kommunen lettest kan hente viltet. Avtalens pkt. 6 går dermed noe for langt når den hevder at NSB kan legge fra seg viltet på nærmeste stasjon med vegforbindelse, NSB som skadevolder må stå for frakten frem til den stasjon som er mest hensiktsmessig for den berørte kommunen.
I alle tilfelle vil kommunenes plikter etter lovens ordlyd vært begrenset til det kommunen ”så vidt mulig” kan gjøre for å ta vare på viltet. Kommunenes muligheter til å avsette tilstrekkelige midler til å ta seg av de omfattende skadene på vilt NSB forårsaker er i mange tilfelle begrenset. Den faktiske mulighet komunen har til å skaffe mannskaper, og til å foreta ettersøk i all slags vær og terreng vil også være begrenset.
Konklusjon
Viltlovens § 48 angir hvilke plikter kommunene har i denne sammenheng. De bestemmelser i avtalen som går lenger enn dette, er kommunene ikke forpliktet til å etterleve.
Avtalen går dermed for langt ved at den :
· omhandler dyrearter kommunen ikke har noen plikt til å ta seg av
· gir kommunen en plikt til å foreta og bekoste tiltak ved skade på dyr
· gir kommunen i obligatorisk oppgave å gi togleder en oppdatert liste over ettersøkspersonell
For å unngår fremtidige misforståelser eller uklarheter om kommunenes forpliktelser, ber Landsstyret om at det tas initiativ til et møte mellom DN, Jernbaneverket og USS for å drøfte saken nærmere.
Med vennlig hilsen
leder” |