Høyesterett avsa 14. desember 2011 dom om fallerstatning av prinsipiell betydning. Høyesterett slår fast at markedsmetoden må legges til grunn også for fall som ikke er separat utbyggbare. Med dette har Høyesterett avklart et viktig spørsmål som har oppstått i kjølvannet av Høyesteretts tidligere avgjørelser, hvor Høyesterett har slått fast at fall som er separat utbyggbare har krav på erstatning etter markedsverdi.
Høyesteretts dom kan du laste ned her. Grunneierne som vant frem i saken var representert bl.a ved advokat Ulf Larsen i Lund & Co.
Høyesteretts dom er i tråd med Gulating lagmannsrett overskjønn avhjemlet 14. februar 2011 (Kløvtveit) hvor flertallet kom til at uavhengig av om de eksproprierte fall ikke var egnet som separat utbyggbare til småkraftverk, skulle erstatningen likevel fastsettes med utgangspunkt i markedsmetoden.
Lagmannsrettens flertall begrunnet dette med at
- ”… grunneierne ville deltatt i en tilsvarende utbygging som BKK har gjennomført, forutsatt at BKKs oreigningsinngrep var borte. … grunneierne ville ha organisert seg med tanke på salg eller utleie av fallrettene til en annen profesjonell aktør som kunne gått sammen med BKK om utbyggingen.”
Samtidig påpekte flertallet ”At grunneiere går sammen med en større aktør om felles utbygging har forøvrig vært lagt til grunn som påregnelig i Gulating lagmannsretts overskjønn av 15. desember 2008 (GL-07-146016SKJ) vedrørende Nedre Bersåvatn kraftverk.”
BKK anket overskjønnet til Høyesterett og Energi Norge erklærte partshjelp til støtte for BKK.
Høyesterett opphevet overskjønnet som følge av mangelfulle skjønnsgrunner, men kom enstemmig med flere prinsipielle uttalelser om prinsippene for erstatningsutmåling av fallrettigheter ved ekspropriasjon. Førstvoterende uttaler, med tilslutning fra øvrige fire høyesterettsdommere, at han er ” enig med lagmannsrettens flertall i at det som er omtalt som ”samarbeidsmodellen”, kan anvendes i saker som dette” (avsnitt 22).
Videre uttaler Høyesterett i avsnitt 29:
- ”At utbygging av småkraftverk nå er blitt økonomisk lønnsomt, betyr imidlertid ikke at større utbygginger basert på reguleringsmagasiner har utspilt sin rolle. Tilgangen på jevn vannføring året gjennom betyr tvert om, at slike utbygginger kan være enda mer lønnsomme – og det er nettopp dette som har vært den grunnleggende premiss for lagmannsrettens flertall i denne saken.”
Høyesterett slår deretter fast at markedsmetoden må legges til grunn også for fall som ikke var separat utbyggbare, jf. avsnitt 34:
- ”Som denne saken illustrerer, vil et slik samlet prosjekt også kunne omfatte rettighetshavere med fall som ikke er separat utbyggbare, nettopp fordi det prosjektet som fremstår som påregnelig, vil utnytte også den fallhøyden som deres eiendommer representerer, jf. også forutsetningsvis Rt. 1967 side 501 – Uvdal etappe I – på side 506-507. Etter mitt syn er dette godt forenlig med Uleberg og Otra. Slik jeg ser det, bygger disse dommene på den tanke at når det finnes et reelt marked for de aktuelle rettighetene, er det prisene som kan oppnås i dette markedet som skal legges til grunn som den tapte salgsverdi – slik som man gjør ved ekspropriasjon ellers. Dette innebærer at salgsverdien vil være den som kan oppnås for de samlede fallrettigheter, og at erstatningen da må fordeles etter den forholdsmessige verdien av den enkeltes rettighet.”
Høyesteretts dom vil få stor prinsipiell betydning både for avtaler om utleie og overdragelse av fallrettigheter, og for domstolenes utmåling av ekspropriasjonserstatning for vannfall.