Vedtektene i pdf-fil kan du laste ned her (Er under trykking).  

§ 1. Navn, medlemskap:

Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser har planlagte, utbygde, omsøkte eller konsederte kraftverk på minst 30 GWh, eller som berøres av reguleringsanlegg, magasin, utbygde, overførte eller regulerte vassdrag til eller fra kraftverk som nevnt.

Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

Kommuner som har overveiende eierinteresser i kraftverk kan ikke være medlem av LVK.

Tegnet medlemskap gjelder for kalenderåret og etterfølgende år. Utmelding må skje innen 1. juli før det år medlemskapet opphører.

§ 2. Formål:

LVK har som formål å ivareta medlemskommunenes interesser i alle spørsmål med tilknytning til kraftutbygging, energi, kommuneøkonomi og naturmiljø. Beskatning av kraftanlegg og andre økonomiske og naturfaglige rammebetingelser for energiforsyningen står sentralt i arbeidet. LVK skal delta i den energipolitiske debatten og bidra til å fremheve de miljømessige fortrinn vannkraften har som fornybar og forurensningsfri energikilde.

LVK vil ikke engasjere seg i konkrete fordelingsspørsmål medlemskommunene imellom, med mindre de berørte kommuner ønsker det.

LVK er partipolitisk nøytral.

Arbeidet skjer innenfor rammen av det arbeidsprogram landsmøtet til enhver tid har vedtatt.

§ 3. Organisatoriskoppbygging:

LVK har følgende organisatoriske oppbygging:

1. Landsmøte

2. Landsstyre

3. Arbeidsutvalg

4. Valgkomite

§ 4. Landsmøte:

Landsmøte er LVKs øverste organ. Landsmøtet avholdes hvert 2. år, og alle medlemskommuner har rett til å delta. Landsmøtet holdes til tid og sted som landsstyret fastsetter. Landsmøtet behandler og godkjenner årsmelding og regnskap for de to forutgående og fastsetter budsjett for de to kommende år.

Landsmøtet velger LVKs leder, etter innstilling fra valgkomiteen, jf § 8.

Leder velges for 2 år.

Landsmøtet velger valgkomite på 5 medlemmer.

Valgkomiteen velges for 2 år.

Innkalling til landsmøtet utsendes minst 3 måneder i forveien. Saksdokumenter utsendes minst 1 måned i forveien.

Landsmøtet fastsetter det arbeidsprogram som til enhver tid angir rammen for organisasjonens daglige virksomhet.

Landsmøtet ledes av en dirigent, som velges på møtet. Dagsorden fastsettes av landsstyret og utsendes medlemskommunene samtidig med innkallingen til landsmøtet.

Vedtak på landsmøtet treffes med alminnelig stemmeflertall. Hver kommune har én stemme, men samtlige har tale- og forslagsrett. Landsstyret kan innkalle til ekstraordinært landsmøte når det selv finner det nødvendig, eller når minst 1/4 av medlemskommunene krever det.

§ 5. Fylkesmøter / Regionmøter:

I det året det ikke er landsmøte, skal det holdes fylkesmøte eller et felles møte for medlemskommunene i flere fylker (regionmøter). Hensikten med dette møte er å gi høve til nødvendig og gjensidig informasjon om aktuelle spørsmål for organisasjonen og LVKkommunene. Landsstyremedlemmet i hvert fylke er ansvarlig for å innkalle til fylkesmøte i samråd med sekretariatet. Ekstraordinære fylkesmøter eller regionmøter holdes ved behov.

§ 6. Landsstyre:

Landsstyret består av én representant med personlig vararepresentant fra hvert fylke og leder valgt av Landsmøte. Valg av landsstyremedlem med personlig vararepresentant foretas av medlemskommunene innen hvert fylke på landsmøtet.

Landsstyremedlem med personlig vararepresentant velges for en periode av 4 år. Ved vesentlige endringer i forutsetningen for valget, kan fylkesmøtet foreta nyvalg etter 2 år. Gjenvalg kan skje for inntil 2 perioder, slik at maksimal funksjonstid blir 12 år.

Det landsstyremedlem som vil frasi seg gjenvalg, bør gi beskjed om dette senest fire måneder før landsmøtet.

Valgbare til landsstyret er personer som bekler sentrale politiske verv og/eller kommunale stillinger i LVK-kommune. Valget er personlig og styrets sammensetning endres ikke gjennom kommunevalg eller stillingsskifter i LVKs valgperiode.

Ca. halvparten av landsstyrets medlemmer står til valg på hvert landsmøte.

Landsstyret velger blant sine fylkesvalgte medlemmer tre medlemmer til arbeidsutvalget, deriblant landsstyrets nestleder, og sammensatt slik at Arbeidsutvalget består av representanter for det Nordafjelske (Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark), det Østafjelske (Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Aust-Agder) og det Vestafjelske (Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal).

Leder valgt av Landsmøtet er Arbeidsutvalgets leder.

Arbeidsutvalget velges for 2 år.

Dersom LVKs valgte leder fratrer i funksjonstiden, velger landsstyret nytt medlem til arbeidsutvalget blant landsstyrets medlemmer. Landsstyret velger deretter ny leder og eventuelt nestleder blant arbeidsutvalgets medlemmer.

Landsstyremøtet ledes av LVKs leder. Alle saker avgjøres ved simpelt flertall. I tilfelle av stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.

Landsstyret har til oppgave å lede LVKs virksomhet, herunder å legge fram regnskap og forslag til budsjett for landsmøtet, avgi uttalelser på LVKs vegne og utarbeide årsmelding om LVKs virksomhet. Dersom landsstyret finner grunn til det, kan besluttes nedsatt underutvalg til bearbeidelse av spesielle saker.

Landsstyret fastsetter rammene for LVKs deltagelse i forvaltningssaker, rettssaker og konsultasjonsvirksomhet.

Landsstyret kaller inn til landsmøte og foreslår dagsorden.

Innkalling til landsstyremøter bør utsendes senest 2 uker i forveien.

§ 7. Arbeidsutvalg:

Arbeidsutvalget, bestående av 4 medlemmer, jf. § 6, har ansvaret for landsstyrets dagsorden. For øvrig utfører arbeidsutvalget de oppgaver det til enhver tid blir pålagt av landsstyret.

§ 8. Valgkomite:

Valgkomiteen – bestående av fem medlemmer, jf § 4 – har som oppgave:

• Å fremme forslag for landsmøtet på valg av leder, jf § 4, annet ledd

• Å ha en koordinerende og rådgivende funksjon ved valg av landsstyremedlem og arbeidsutvalg

• Fremme forslag på valgkomite

§ 9. Sekretariatet:

Sekretariatet har ansvaret for innkalling til landsmøtet, landsstyremøter og arbeidsutvalgsmøter og står for den daglige korrespondansen.

Sekretariatet fører regnskap, utarbeider forslag til budsjett, fører medlemsarkiv og saksarkiv.

Sekretariatet utfører ellers de oppgaver det blir pålagt av LVKs organer.

§ 10. Rådgivning til medlemskommunene

Medlemmer i LVK kan etter henvendelse til sekretariatet få rådgivning i konkrete saker. Slik rådgivning er for det enkelte medlem begrenset til 2 timers arbeid årlig.

§ 11. Kontingent:

LVKs utgifter dekkes ved en årlig kontingent som hver medlemskommune betaler til sekretariatet innen utløpet av februar hvert år.

Kontingentens størrelse fastsettes av landsmøtet.

§ 12. Egenkapitalreserve

LVK ønsker å ha en robust egenkapitalreserve for å møte uforutsette utgifter knyttet til viktige politiske saker og andre prinsipielle spørsmål som er av stor betydning for organisasjonen og dens medlemmer. Landsmøtet tar stilling til hvilke reserver som til enhver tid anses hensiktsmessig, og hvilke aktiviteter egenkapitalen skal brukes til. Landsstyret treffer nærmere vedtak mellom landsmøtene der dette er nødvendig.

§ 13. Årsmelding:

Arbeidsutvalget fremlegger forslag til årsmelding på landsstyremøte. Årsmeldingen skal bl.a. inneholde kort referat av de saker LVK har arbeidet med i foregående år.

Årsmelding sendes medlemskommunene hvert år innen utgangen av juni.

I de år hvor det holdes landsmøte, sendes årsmeldingen til medlemskommunene samtidig med innkalling til landsmøtet. Her kan vises til allerede utsendte årsmelding for foregående år.

På samme måte forholdes med regnskapet.

Budsjett fremlegges for første og annet kalenderår etter det år landsmøtet holdes.

§ 14. Revisjon:

Regnskapet revideres av statsautorisert revisor.

§ 15. Vedtektsendringer:

Endring av vedtektene krever 2/3 flertall på landsmøtet.

 

Arbeidsprogram

Generelt

LVK skal arbeide for å øke forståelsen for sammenhengen mellom vannkraftutbygging, evigvarende naturinngrep og inntekter til de berørte kommuner.

LVK skal videre øke forståelsen for at utnyttelse av lokale naturressurser må gjenspeiles i lokale inntekter.

Et avgjørende grunnlag for et aktivt lokalt selvstyre er den kommunale beskatningsretten. LVK vil arbeide for å styrke den kommunale beskatningsretten, også fordi den i nasjonaløkonomisk sammenheng er et viktig prinsipp.

Statlige utjevningsordninger fordeler kraftinntekter til den samlede kommunesektoren. LVK vil arbeide for at kraftkommunene beholder ubeskåret kraftinntekter som i rimelig grad reflekterer en andel av verdiskapingen og lokale naturinngrep.

LVK og medlemskommunene vil særlig arbeide for å få disse sakene løst:

1. Skattespørsmål

LVK vil styrke den kommunale beskatningsretten og vil arbeide for en gjeninnføring av kommunal selskapsskatt.

LVK vil arbeide for at naturressursskatten justeres i tråd med endringer i pengeverdien og at utviklingen i naturressursskatten på lang sikt følger utviklingen i kraftprisen.

LVK vil forsvare eiendomsskatten som en kommunal skatt. Eiendomsskatt på kraftanlegg – herunder både produksjons- og overføringsanlegg – må ta utgangspunkt i et bredest mulig grunnlag basert på reelle markedsverdier.

2. Konsesjonsspørsmål

Vannkraftutbygging har ført og vil føre til de tyngste inngrep i norsk natur. Det er LVKs syn at tillatelser til slike inngrep ikke bør gis til evig tid, men at staten med jevne mellomrom bør stå fritt til ut fra natur- og miljøhensyn å vurdere om fortsatt drift skal tillates. LVK vil arbeide for at utbyggings- og reguleringskonsesjoner gjøres tidsbegrenset uavhengig av konsesjonærstatus. LVK vil også arbeide for utvidet adgang til å revidere konsesjonsvilkår i løpet av en konsesjonsperiode, herunder både fysiske vilkår og økonomiske vilkår.

3. Konsesjonskraft

Ordningen med konsesjonskraft er etablert for å gi kommunene en rimelig andel i verdiskapingen ved kraftutbygging. LVK vil arbeide for å opprettholde konsesjonskraftordningen.

Konsesjonskraftprisen skal etter loven tilsvare de reelle produksjonskostnader i kraftanleggene. Overskuddsskatter er ikke en del av produksjonskostnadene. LVK vil arbeide for at overskuddsskatter tas ut av prisberegningsgrunnlaget.

Etter overgangen til en markedsbasert kraftomsetning er grensesnittet mellom produksjonsanleggene og nettanleggene i flere tilfelle uklart. LVK vil arbeide for klarere grensesnitt mellom disse anleggene, slik at ikke nettkostnader belastes konsesjonskraftprisen.

Dersom fylkeskommuner nedlegges, vil LVK arbeide for at ledig konsesjonskraft tildeles vertskommunen.

4. Konsesjonsavgifter

Det er i forskrifter fastsatt maksimaltak for nye konsesjonsavgifter.  LVK vil arbeide for at maksimaltaket fjernes, eller endres i takt med den alminnelige prisutviklingen. Både gamle og nye konsesjonsavgifter bør opprettholde sine realverdier, og det er mangel på sammenheng når eldre konsesjonsavgifter etter lovbestemt indeksregulering overskrider maksimalsatsen for nye avgifter.

I vassdragsreguleringsloven § 11 nr 2 annet ledd er det bestemt at fastsatte konsesjonsavgifter fordeles mellom kommunene for 10 år av gangen. LVK vil arbeide for å fjerne bestemmelsen, fordi den verken er i tråd med den alminnelige rettsoppfatning eller kommunenes forventninger.

I energiloven § 3-4 nr 8 om elektriske anlegg heter det at ”Konsesjonen kan ha ytterligere vilkår når dette i det enkelte tilfelle finnes påkrevet av allmenne hensyn eller for å ivareta private interesser som blir skadelidende.” LVK vil arbeide for at det ved større overføringsledninger etableres praksis for tildeling av konsesjonsavgifter og næringsfond, som kompensasjon for de inngrep i lokale naturherligheter slike anlegg innebærer.

5. Kompensasjon for ikke-utbygging

LVK vil arbeide for kompensasjon til kommuner som på grunn av overordnede samfunnsinteresser blir unndratt kraftutbygging i et vassdrag  som er økonomisk utbyggbart. Slike kommuner bør ikke bli økonomisk skadelidende.

6. Kostnader ved overføring av kraft

Dagens praktisering av punktariffsystemet fører til at lokalt uttak av kraft i mange tilfelle koster mer enn uttak fra sentralnettet. Dagens praktisering fører videre til at kostnader som reelt knytter seg til innmating i sentralnettet blir belastet lokalt uttak direkte fra kraftstasjon.

LVK vil arbeide for at tarifferingen i det enkelte tilfelle i større grad gjenspeiler den reelle belastningen i nettet. LVK vil videre arbeide for at uttak av kraft i produksjonsnære strøk opprettholder de historiske fortrinn som slikt uttak har hatt og som også vil være i tråd med alminnelige markedsmekanismer.

Bygging og drift av ledningsnett i grisgrendte strøk koster mer. Det er LVKs syn at kraftledningsnettet vil være avgjørende for bosetting og næringsliv i slike strøk, og at det derfor er et viktig ledd i den statlige distriktspolitikken å gi støtte til slike tiltak.  LVK vil arbeide for at dagens stønadsordning utvides vesentlig.

LVK vil arbeide for at linjenettet i grisgrendte strøk opprettholdes forutsatt at det foreligger påregnelige muligheter for fremtidig behov for fremføring av kraft i området.

7. Grønne sertifikater

Det er under utvikling et system for grønne sertifikater, avhengig av de enkelte energikilders samlede miljøbelastning. Det er videre under utvikling tilsvarende miljøgradering av norske vannkraftanlegg. Et system med grønne sertifikater vil kunne føre til økt verdi av norsk vannkraft.

LVK vil arbeide for at kraftkommunenes andel av den samlede vannkraftformuen til enhver tid gjenspeiler vannkraftanleggenes reelle og relative verdi.

8. Energiforsyningens rammebetingelser

LVK vil forsvare de lovbestemte ordninger til vern om kommunale rettigheter og søke kommunenes interesser styrket som et ledd i de samlede rammebetingelser.

Det er også i kraftkommunenes interesse at energibransjen har konkurransedyktige rammebetingelser. I arbeidet med rammebetingelser vil LVK gå inn for at myndighetene foretar samlede vurderinger av produksjons-, skatte- og konsesjonsrettslige forhold.

9. Næringsutvikling

LVK vil arbeide for å øke sine medlemskommuners kompetanse når det gjelder næringsutvikling med utgangspunkt i vannkraftutbygging.

10. Areallovgivningen

Plan- og bygningsloven er kommunenes viktigste areallovverk, også i saker om vannkraftutbygging og forvaltning av utbygde vassdrag. LVK vil arbeide for å styrke plan- og bygningsloven som instrument for kommunal planlegging og innflytelse i uberørte og utbygde vassdrag.

11. Internasjonale forhold

Internasjonal energi-, miljø-, konkurranse- og skattepolitikk får i stadig økende grad betydning for norske forhold.  LVK vil øke engasjementet i slike internasjonale spørsmål for å hegne om kommunenes interesser.

12. Forholdet til medlemskommunene

En av LVKs viktigste oppgaver er å gi kraftutbyggingskommunene informasjon om deres rettslige stilling. Dette skjer gjennom særskilte orienteringer, ved referat fra alle viktige møter, og utvalgsinnstillinger. Informasjon om konkrete, men prinsipielt viktige administrative avgjørelser, konsesjonsvilkår, rettsavgjørelser m.v. skal gjennomføres ved LVK-nytt eller lignende.

LVK gjennomfører kurs og seminarvirksomhet for å bidra til informasjon om vasskraftkommunenes rettigheter og forpliktelser.

Etter vedtak i landsstyret for hvert enkelt tilfelle opptrer LVK som part eller hjelpeintervenient i rettssaker og bistår i andre saker av prinsipiell betydning.

13.  Forholdet til konsesjonær og andre organisasjoner

LVK vil arbeide for å styrke kontakten med andre organisasjoner og med energibransjen.

14. Informasjon utad

LVK skal sørge for å spre nøktern informasjon utad om organisasjonens virksomhet og om medlemskommunenes situasjon med hensyn til fordeler og ulemper ved vasskraftutbyggingen, herunder om kraftkommunenes historiske og lovbestemte rettigheter.