3/12 - Høring - LVK er kritisk til EU-kommisjonens forslag til forordning om energiinfrastruktur

Den foreslåtte forordningen av 19. oktober 2011 COM (2011) 658 final (forordningen) skal etablere et forvaltningsrettslig rammeverk for utbygging av energiinfrastruktur av europeisk interesse i nærmere bestemte energikorridorer. Slik forordningen er utformet vil den for Norges del etter all sannsynlighet omfatte strømkabler for overføring av kraft til og fra kontinentet og Storbritannia. Potensielt vil den også kunne omfatte store deler av sentralnettet på Sør-Vestlandet og vannkraftutbygginger med magasiner og pumpekraftverk som skal kunne levere energi til Europa.

LVK mener at den norske regjeringen må be Kommisjonene trekke klarere og snevrere linjer for hvilke anlegg som skal være omfattet. Kun anlegg som har direkte tilknytning til de prioriterte energikorridorene kan være omfattet.

De største praktiske endringene for behandling av konsesjonssøknader vil være:

• en maksimale tidsrammen for behandling av for konsesjonssøknader skal være 3 år. 2 år gis til utbyggers forberedelser, mens myndighetene får 1 år til saksbehandling.
• I den 2-årige forberedelsesfasen er det lagt opp til én offentlig høring, basert på en brosjyre som ikke skal overstige 15 sider.
• Det er ikke lagt opp til offentlig høring av selve konsesjonssøknaden.

En kommune kan ikke foreta en forsvarlig saksbehandling av en stor nett- eller vannkraftutbygging basert på en 15 siders brosjyre. LVK mener at Kommisjonen undervurderer det tekniske og praktiske omfanget av store infrastrukturprosjekter, behovet for informasjon for berørte parter, og heller ikke har tatt hensyn til mulige demokratiske spilleregler i medlemsstatene. Slik kommunesektoren er innrettet i Norge, er kommunene viktige demokratiske organer i konsesjonsprosessen

LVK ber regjeringen om å kreve at høringer i henhold forordningen må gjennomføres på grunnlag av materiell som synliggjøre alle konsekvenser av tiltaket. Forordningen må heller ikke hindre medlemsstatene fra å stille høyere krav til høringsmaterialet.

LVK mener det er riktig å forsøke å redusere konsesjonsbehandlingstiden. I konsesjonsprosesser har høringsinstansene – herunder kommuner – 1-3 måneder på å uttale seg, mens NVE bruker 1-3 år på å lage innstilling og OED kan bruke tilsvarende tid på å treffe et konsesjonsvedtak. Forordningsforslaget vil imidlertid gå hardest ut over den del av konsesjonsbehandlingen som erfaringsmessig tar minst tid – offentlige høringer, mens forslaget mangler tiltak for å redusere konsesjonsmyndighetenes egen behandlingstid. LVK kritiserer dette og ber Regjeringen kreve at fristen for behandling av konsesjonssøknader forlenges med 1 år eller at søkelyset rettes mot konsesjonsmyndighetens egen behandlingstid.

LVK bemerker at forslaget til forordning ikke krever høring av selve konsesjonssøknaden. På dette punktet representerer det et klart avvik fra norsk praksis og en klar demokratisk svekkelse av det gjeldende norske system.

De norske forvaltningsrettslige prinsippene i konsesjonsretten har knesatt lokal forankring og aksept av kraftutbygginger som en hjørnestein i norsk kraftforvaltning. Det er et paradoks at Kommisjonen selv refererer til lav lokal aksept og forståelse for infrastrukturtiltak som en barriere i dagens system, samtidig som det legges opp til en svekkels av de berørte lokalsamfunns rolle som høringsinstans.
For medlemskommunene i LVK er dette uakseptabelt. LVK ber regjeringen stille krav til Kommisjonen om at alle konsesjonssøknader skal på høring til berørte lokaldemokratiske organer.

LVKs høringsuttalelse