55/10 - Statsbudsjettet - LVK saker

Revisjon av konsesjonsvilkår og vanndirektivet

I Prop 1 2010-2011 (OED) står det følgende om oppfølging av vanndirektivet og revisjon av vassdragskonsesjoner på side 121-122:

• ”Gjennomføringa av EUs vassdirektiv med tilhøyrande forvaltningsplanar på nedbørfeltnivå er eit viktig tiltak for å fremje ei heilskapleg forvaltning av vassressursane, og OED vil saman med NVE medverke aktivt til dette. Ei viktig rolle for NVE vil vere å sikre at revisjonar av konsesjonsvilkår for vassdragsanlegg vert behandla i samanheng med utarbeidinga av forvaltningsplanar i vassregionane.”

OED understreker at revisjoner må behandles i sammenheng med utarbeidelse av forvaltningsplanene. Det er LVKs syn at gjennomførbare revisjonstiltak i aktuelle konsesjoner må tas i betraktning ved fastsettelse av miljømål og utarbeidelse av forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Forvaltningsplanene for første planrunde (2010-2015) har ikke integrert revisjoner av vassdragskonsesjoner på en tilfredsstillende måte, jf LVKs omtale av dette i LVK-nytt nr. 46/10.

OED legger i statsbudsjettet inn klare reservasjoner mot vanndirektivets betydning for kraftproduksjonen, jf. Prop 1 2010-2011 side 43:

• ”NVE skal bidra aktivt med vurdering av miljøtilstanden, og utrede forslag til miljømål og premisser for tiltak etter vannforskriften i vannregionene. I denne sammenhengen vil nasjonale interesser som sikker og tilstrekkelig energiforsyning inngå som et viktig hensyn. Direktivet legger til rette både for bruk og vern og har særlige regler for regulerte vassdrag som blir viktige virkemidler for å sikre den fremtidige produksjonen av fornybar kraft. NVE skal også bidra med nasjonal tilrettelegging (veiledere og verktøy) innen NVEs forvaltningsområder.”

LVK er uenig i departementets oppfatning av at det foreligger ”særlige regler” som gjelder for regulerte vassdrag. Departementet fremholder disse særreglene er viktige virkemidler for å sikre den fremtidige produksjonen av fornybar kraft. Regjeringen sikter trolig til at store deler av de regulerte vassdragene vil kategoriseres som såkalte sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) med adgang til å fastsette et noe lavere miljømål. LVK mener det er feil å definere dette som særregler for regulerte vassdrag. Videre fremgår det klart av de forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom vanndirketivet (WFD) at det skal også stilles ambisiøse miljømål i vassdrag som er SMVF. Hvorvidt et regulert vassdrag skal kategoriseres som SMVF med et noe lavere miljømål er en konkret vurdering for hvert vassdrag, og det er ikke gitt at alle regulerte vassdrag blir kategorisert som dette.

Det er Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning som har det overordnede koordineringsansvaret for ny vannforvaltning. I MDs budsjettproposisjon legges det opp til en styrking av vannforvaltningen for å følge opp arbeidet med vanndirektivet og forvaltningsplaner:

• ”Det blir foreslått ei styrking av arbeidet med oppfølginga av EUs rammedirektiv for vatn. Forvaltninga vil i all hovudsak bli styrt etter kjemiske og økologiske mål som blir sette i vassførekomstane. Forvaltningsplanar for dei første utvalde vassområda vart ferdigstilte i 2009, og frå 2010 til 2015 skal ein arbeide med å kartleggje, overvake og ta fram forvaltningsplanar for heile landet. I budsjettet for 2011 er det under Miljøverndepartementet foreslått løyvd til saman 48 mill. kroner til å setje i verk EUs vassrammedirektiv.(…)
• I tillegg ligg det midlar under Kommunal- og regionaldepartementet i samband med at fylkeskommunane frå 1. januar 2010 overtok fleire oppgåver frå fylkesmannen på miljøsida, blant anna innafor vassforvaltning.”

LVK vil påpeke at det er av stor betydning at de medlemskommunene som har aktuelle revisjoner deltar aktivt i det igangsatte arbeidet med å utarbeide forvaltningsplaner for disse vassdragene.

Revisjon av konsesjonsvilkår

OED skriver om revisjoner på s. 16:

• ”Regjeringen vil tilrettelegge for miljøforbedring i regulerte vassdrag og ivareta miljøhensyn ved ny utbygging. Samling av eksisterende og framskaffelse av ny miljøkunnskap er viktig. Innenfor FoU-programmet «Miljøbasert vannføring» er det i perioden 2007-2009 satt i gang om lag 30 nye forskningsprosjekter. Arbeidet med kulturminner i vannforvaltningen er også styrket de siste årene.”

LVK forutsetter at regjeringen i 2011 vil følge opp løftene fra Soria Moria 2 om en gjennomgang av regelverket for revisjoner, og på denne måten tilrettelegge for miljøforbedringer i regulerte vassdrag.

Departementet redegjør videre for ordningen med å pålegge konsesjonæren bidrag til et statlig kulturminnefond ved revisjon av konsesjonsvilkår i post 70:   

• ”I 2008 ble det innført en sektoravgift hvor inntektene øremerkes finansiering av statlige utgifter knyttet til kulturminnetiltak i vassdrag. Ordningen innebærer at det innføres et standardvilkår om at konsesjonærene ved revisjon og fornyelse av konsesjoner må innbetale et bidrag på henholdsvis kr 7 000 og kr 12 000 per GWh magasinkapasitet. Bidrag fra konsesjonærer til kulturminnetiltak i vassdrag med reviderte eller fornyede tillatelser budsjetteres som en sektoravgift under OED, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Det budsjetteres videre med at en ferdigstillelse av revisjonene i Årdalsvassdraget og Selbusjøen vil gi innbetalinger til fondet i 2011: 

• ”Det budsjetteres med innbetalinger på 6,5 mill. kroner for 2011, en videreføring av saldert budsjett 2010. Anslaget knytter seg til forventede inntekter fra innbetalinger i forbindelse med revisjonssakene til Årdalsvassdraget og Selbusjøen.”

LVK stiller seg uforstående til at energiforvaltningen mener at den har hjemmel til å pålegge konsesjonæren en statlig kulturminneavgift som et standardvilkår i revisjonene, samtidig som man overfor vertskommunene mener det ikke foreligger hjemmel for å pålegge økonomiske vilkår, eksempelvis i form av næringsfond som standardvilkår. Overfor vertskommunene fremholder vassdragsmyndighetene at det må foreligge helt spesielle grunner for at det skal være grunnlag i revisjonene for å pålegge konsesjonæren næringsfond, miljøfond eller avgiftsjusteringer som kommer de berørte lokalsamfunn til gode.  

Når det gjelder saksbehandlingstiden for revisjonssaker, mener LVK det er nødvendig også å sette av økte ressurser til dette, tatt i betraktning den lange saksbehandlingstiden for disse sakene. På side 26-27 skriver OED:

• ”Departementet vil også i 2011 prioritere konsesjons- og klagebehandlingen av produksjonsanlegg og overføringsledninger høyt. Departementet vil fortsatt arbeide for å sikre at gode prosjekter blir raskt og effektivt behandlet, herunder følge opp den gjennomførte styrking og effektivisering av konsesjonsbehandlingen i NVE. Målet er å fremme en totalt sett best mulig ressursutnyttelse, med færrest mulig miljørelaterte konflikter og konflikter med andre brukerinteresser.”

Det er helt nødvendig at økte ressurser til konsesjonsbehandling ikke bare går til å behandle søknader om nye prosjekter, men også til en prioritering av revisjoner av eksisterende konsesjoner. Revisjonssakene adresserer sterke konflikter knyttet til nettopp de miljø- og brukerinteresser som det er et ønske om å holde på et minimum. Det er de samme lokalsamfunn som sitter med eldre konsesjoner med mangelfulle miljøvilkår, som nå også får søknader om nye utbygginger. Dersom det ikke gjøres en innsats for å rette opp gamle miljøsynder i eksisterende konsesjoner, vil det raskt kunne bidra til en økende skepsis til å avstå mer natur til nye inngrep. 

Fornybar energi

Regjeringen skriver i sitt forslag til statsbudsjett at satsing på energieffektivisering og på varme og elektrisitet fra fornybare energikilder er sentrale elementer i regjeringens miljø- og energipolitikk. Det er ønskelig å øke energiproduksjonen vesentlig og bruke energien mer effektivt. Det påpekes at produksjon av fornybar energi gir lave utslipp av klimagasser, men innebærer naturinngrep. Det er et viktig mål for regjeringen å sørge for at utbyggingen av vind- og vannkraft skjer uten at naturmangfold eller store landskapsverdier går tapt.

Det foreslås økte bevilgninger for å styrke prioriterte oppgaver knyttet til fornybardirektivet og arbeidet med elsertifikatmarkedet. Det er startet en formell prosess med EU om den norske implementeringen av fornybardirektivet.

Grønne sertifikater

Sverige og Norge signerte 7. september 2009 en overenskomst om prinsippene for et felles elsertifikatmarked. Samme høst, 26. november 2009, ble overgangsordningen som skal gjelde fram til elsertifikatmarkedet er på plass, presentert. Det holdes løpende kontakt og møter med svenske myndigheter, og arbeidet med det felles elsertifikatmarkedet går etter planen. Regjeringen varsler i statsbudsjettet at det tas sikte på å legge fram et lovforslag om elsertifikater våren 2011, og planlagt oppstartstidspunkt for sertifikatmarkedet fastholdes til 1. januar 2012. Regjeringen er innstilt på at Norge skal ta en like ambisiøs forpliktelse som Sverige, regnet fra det tidspunktet da fellesmarkedet starter.

Enova og Energifondet

Enova forvalter midlene fra Energifondet. Energifondets inntekter kan deles i tre: En del kommer fra påslaget på nettariffen (1 øre/kWh), en del bevilges over statsbudsjettet og en del er renteinntekter på kapitalen i Energifondet. Bevilgningen over statsbudsjettet er foreslått økt til 976 mill. kroner for 2011, en økning på 20 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Økningen av inntektene til Energifondet i 2011 skal legge til rette for økt satsing på demonstrasjon av umodne teknologier innenfor blant annet havenergi.

Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet er regulert gjennom en fireårig avtale mellom Enova og departementet, og departementet vil inngå en ny fireårig avtale om forvaltningen av midlene fra Energifondet i løpet av 2011.

Nettpolitikk og nettleie

OED skriver i forslaget til statsbudsjett at det legges opp til en betydelig satsing på utvikling av nettkapasitet. På side 26 fremgår det følgende:

• ”Departementet vil bidra til å bedre forsyningssikkerheten for elektrisitet og motvirke store og langvarige prisforskjeller mellom regioner. Det er særlig viktig å bedre kraftsituasjonen i enkelte regioner der overføringsnett og produksjonskapasitet ikke er dimensjonert for større forbruksøkninger. Departementet vil også følge utviklingen i det nordiske og nord-europeiske kraftmarkedet nøye.
• (…) Koordinering av utbygging av nett og produksjon er viktig for utvikling av kraftsystemet. NVE skal samordne konsesjonsbehandlingen av nett og produksjon i områder der dette styrker beslutningsgrunnlaget for å finne den best mulige totale utbyggingsløsning. Også Statnett skal styrke sitt arbeid med å legge til rette for en god samordning i slike områder.

Når det gjelder konsesjonsbehandling er nettprosjekter høyest prioritert, jf side 44:

• ”Den kraftige styrkingen av NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet de siste årene forventes å gi tydelige resultater i 2011. NVE skal prioritere behandlingen av prosjekter som raskt kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten, særlig i utsatte regioner. Dette innebærer at NVE skal gi førsteprioritet til behandling av kraftledninger i sentral- og regionalnettet. Dernest skal vannkraft-, vindkraft og fjernvarmeprosjekter prioriteres.”

LVK har overfor konsesjonsmyndighetene fremmet krav om at kommuner som berøres av nye vannkraftprosjekter som behandles etter vannressursloven - eller av nettanlegg som behandles etter energiloven, må få krav på å få dekket sine utgifter på samme måte som ved utbygginger etter vassdragsreguleringsloven, jf vassdragsreguleringsloven § 6. OED omtaler imildertid ikke den utfordring kommunene blir stilt overfor ved den økte fokus på nye utbyggingssaker.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2011 en videreføring av ordningen med utjevning av nettleien med 60 millioner kroner. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Distribusjonsnett i følgende fylker vil omfattes av ordning i 2011; Buskerud, Finnmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Oppland, Rogaland, Telemark, Sør-Trøndelag, Troms, Sogn og fjordane og Østfold.

Regjeringen sier i en pressemelding at det jobbes for å få en lik strømpris over hele landet, og at reduksjon av de geografiske forskjellene i nettleien er en viktig del av arbeidet. 60 millioner kroner til utjevning er imidlertid tilsvarende beløp som er gitt i både 2009 og 2010 til nettutjevning, og bevilgningen innebærer derfor ikke et grep som vil redusere de geografiske forskjellene i 2011.

I en tid hvor det varsles store investeringer i nye kraftledninger og nettanlegg mener LVK det er det urimelig at de som bor i nærheten av kraftproduksjonen må bære kostnadene ved investeringer i infrastruktur som kommer som følge av overordnede nasjonale målsetninger. LVK imøteser derfor at regjeringen kommer tilbake til de løfter som ble avgitt i Ot. prp. nr 62 (2008-2009) om ytterligere tiltak som skal bidra til å redusere forskjellene i nettleie. Departementet uttalte den gangen:

• ”Regjeringen ønsker å bidra til å realisere nye nettinvesteringer samtidig som nettleien for strøm utjevnes. Regjeringen vil at forbrukere i hele landet skal være med på å betale for nettilknytning av fornybar energi. Regjeringen vil derfor se på mulighetene for utjevning av nettariffene, inklusive felles nasjonale nettariffer.

Til dette uttaler departementet i forslag til statsbudsjett for 2011:  

• ”I forbindelse med Stortingets behandling (av Ot. prp. nr 62 2008-2009, vår presisering) fikk NVE i oppdrag å utrede videre spørsmål om tariffering og nettregulering og levere en rapport til OED. I korthet anbefaler NVE at sentralnettsordningen utvides til å omfatte dagens regionalnett, at dagens tilskudd til utjevning av overføringstariffer utvides og at regelverket for anleggsbidrag utvides til å omfatte masket nett. Departementet vil vurdere forslagene i NVEs utredning.”