I proposisjon til Stortinget - Prop 1 LS 2010-2011 (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) er det en omtale av endringsforslag forsåvidt gjelder kraftverkbeskatning i pkt 3.3.2 (side 82 flg). Regjeringen har gitt LVKs krav om å fjerne minimums og maksimumsverdiene ved eiendomskatt på kraftverk egen omtale på side 84, men konkluderer - slik Finansministeren tidligere har gjort i brev til LVK - med at saken må utredes nærmere.
I Prop 1 LS 2010-2011 uttaler Regjeringen avslutningsvis at:
- Departementet mener at disse spørsmålene må vurderes nærmere, og legger opp til en høring der ulike parter, først og fremst vertskommuner, eierkommuner og kraftprodusenter, vil bli trukket inn. Regjeringen vil gjennomføre høringen og legger til rette arbeidet slik at saken kan legges fram i statsbudsjettet for 2012.
Kommentarer til regjeringens fremstilling av saken
LVK vil komme tilbake med nærmere kommentarer til Finansdepartementets fremstilling av saken. Allerede nå finner LVK grunn til å påpeke at LVK ikke deler den måten finansdepartementets fremstiller saken:
Regjeringen uttaler blant annet at inntektene til staten i form av inntektsskatt og grunnrenteskatt har høkt betydelig, men påpeker samtidig at "også verdien av konsesjonskraften og inntektene fra eiendomsskatten som tilfaller kraftkommunene, har vokst betydelig fra 1997 og fram til i dag."
- For det første er det et faktum at kommunenes eiendomsskatteinntekter falt dramatisk etter omleggingen i 2001. Poenget er nå at med et makstak vil vertskommunenes eiendomsinntektene ikke bare bli liggende fast, men også synke i realverdi.
- Videre vil LVK åpeke at når vertskommunenes konsesjonskraftinntekter tas med i en sammenligning av inntektsøkningen mellom stat og kommune - burde også eierinntektene til staten og eierkommunene vært tatt med. Inntektsøkningen på eiersiden har vært vesentlig større.
Provenyvirkningene
Regjeringen opplyser at vertskommunene vil få en inntektsøkning på 840 millioner kroner dersom makstaket fjernes, men har ikke fremlagt noe grunnlag for dette anslaget. Videre skriver finansdepartementet at som følge av at staten er skattekreditor for inntekts og grunnrenteskatten vil
"staten vil få et direkte provenytap på om lag 490 mill. kroner. For kraftverkseierne øker netto skattebelastning med 350 mill. kroner dersom maksimums- og minimumsreglene oppheves. Ettersom staten også eier betydelige deler av norsk kraftproduksjon gjennom Statkraft, kan samlet provenytap for staten anslås til i størrelsesorden 640 mill. kroner."
- LVK kan vanskelig se at det det forhold at staten også er eier av kraftforeetak er relevant i en diskusjonen om skatterabatten for kraftbransjen bør fjernes.
Regjeringen fremholder videre at en en stor del av inntektsøkningen vil tilfalle noen få kommuner. - LVK vil påpeke at heller ikke inntektsforskjeller kommuner imellom kan begrunne forsvare en skatterabbatt for en hel bransje. Et skattesystem kan ikke utformes ut fra de ulike kommuners økonomi.
Staten skor seg på kommunenes bekostning
I makstaksaken er statens provenytap et av de forhold som regjeringen viser til når den konkluderer med at saken må underlegges en bred høring.
Samtidig foreslår regjeringen to endringer i reglene for grunnrenteskatt - som vil øke statens inntekter på kommunenes bekostning. For det første foreslår regjeringen en endring hva gjelder hvordan inntekter fra falleie skal hensyntas i grunnrenteskattesammenheng (se side 82-83) . Regjeringen anslår på usikkert grunnlag at endringen vil innebære en økning av statens inntekter på omlag 5 millioner kroner. I det grunnrenteskatten kommer i fradrag i grunlaget for eiendomsskatten, vil endringen redusere kommunenes eiendomsskattegrunnlag.
- For det andre foreslår regjeringen at elsertifikater i den framtidige ordningen skal inngå i grunnrenteinntekten. Regjeringen påpeker at man på den måten vil sikre at også "samfunnet får tilbake noe av inntektene fra de mest lønnsomme vannkraftverkene."
Regjeringen forslår ingen tilsvarende ordning hva gjelder reglene for eiendomsskatt til kommunene. Samtidig vil en økning i grunnrenteskatten til staten føre til at kommunenes eiendomsskatteinntekter fra de samme mest lønnsomme vannkraftverkene blir redusert.