19/10 - Resolusjon fra regionmøte i Trøndelag og Møre og Romsdal

Våre innbyggere har i generasjoner tatt belastningen ved å stille vår vassdragsnatur til storsamfunnets disposisjon, og er i dag beredt til å yte ytterligere naturbidrag i klimapolitikkens tjeneste.  En grunnleggende forutsetning for dette er at vertskommuner til vannkraftanlegg får sin rettmessige andel av verdiskapingen knyttet til vannkraftproduksjon. Det har historisk vært bred enighet om denne samfunnskontrakten mellom vertskommuner og staten.

Vannkraftens miljøfortrinn har økt verdien av våre naturressurser, og både staten og de offentlige eiere av vannkraftanlegg mottar store og stadig økende inntekter på grunn av dette.

Vi finner det sterkt urimelig at de distrikter som har stilt sin naturkapital til rådighet for denne verdiskapingen blir avspist med en eiendomskatt som på grunn av gjeldende maksimumsverdi er omgjort til en avgift basert på en fast takst på kr 2,35/KWh, samtidig som den reelle anleggsverdien er langt høyere. Dersom maksimumsverdien ikke fjernes med det første slik at eiendomsskatt på kraftanlegg gjenspeiler reelle omsetningsverdier, vil det blir langt vanskeligere å gjennomføre den fornybarpolitikken det er bred politisk enighet om.

De undertegnende kommuner er nesten uten unntak minsteinntektskommuner. Vi minner om at dagens regjeringspartier gikk i mot innføringen av en maksimumsverdi med den begrunnelse at eiendomsskatteinntektene fra vannkraftproduksjon er en bærebjelke i velferdsbyggingen for våre innbyggere, jf Innst. O nr 20 (2003-2004). Vi har derfor tillit til og imøteser Regjeringens snarlige initiativ for å fjerne regelen om minimums- og maksimumsverdi ved eiendomsskattetaksering av vannkraftanlegg.

Resolusjonen i pdf-fil kan lastes ned her