Befolkningen i kraftkommunene krever rettferdig avkastning av sine naturressurser.
Vi ber Regjeringen straks endre eiendomsskattereglene for store vannkraftanlegg slik at de gjenspeiler anleggenes reelle omsetningsverdi og likestilles med eiendomsskatt på andre anlegg
36 Nord-norske kraftkommuner har historisk avgitt store energiressurser til Norge. Vi har stilt våre vassdrag til disposisjon for en storstilt vannkraftutbygging, og som vederlag vært lovet en rimelig andel av den verdiskapingen vannkraftproduksjonen gir opphav til. Forutsetningene for denne samfunnskontrakten er nå brutt:
Kraftprisene har de siste ti årene henimot tredoblet seg, og vannkraftens naturgitte miljøfortrinn som evigvarende og forurensningsfri gjør den i dag til et av verdens viktigste redskap i klimapolitikken: norsk vannkrafts lagringsevne kombinert med norsk og europeisk vindkraft gjør både den utbygde og den uutbygde vannkraften enda mer verdifull i fremtiden.
Denne økte verdien av vår naturkapital kommer i dag i hovedsak staten og eierne av de store vannkraftanleggene til gode: Statens inntekter har mer enn tredoblet seg, store bykommuners utbytter har mer enn tredoblet seg, og disse inntektene vil fortsette å stige i takt med økende kraftpriser.
De inntektsordninger som skal tilgodese befolkningen i kraftkommunene går motsatt vei: naturressursskatten på 1,1 øre/KWh har stått fast siden 1997. Eiendomsskattegrunnlaget er omgjort fra omsetningsverdi til en fast avgift på 2,35 kr/KWh, mens den reelle omsetningsverdien ligger på over 4 kr/KWh. Disse inntektsordningene taper seg hvert år i realverdi.
Vi finner dette sterkt urimelig. Ikke bare er det et brudd på en historisk samfunnskontrakt. Dagens tak på eiendomsskatt er også en særregel bare for store vannkraftanlegg som andre eiendoms-skatteobjekter ikke har, og som gir en utilsiktet skatterabatt til de mest lønnsomme kraftanleggene.
Klimapolitikken og EUs fornybardirektiv ber oss avstå mer av vår natur til videre vannkraftutbygging. Vi er beredt til å stille ytterlige deler av våre dyrebare vassdrag til tjeneste i kampen for et bedre klima, men kan ikke akseptere at staten og andre distrikter alene skal høste den økende avkastningen av vår naturkapital, mens det vederlaget våre innbyggere blir tilbudt og våre naturrikdommer smuldrer bort.
Norsk energiforsyning er i ubalanse. De distrikter som sitter på naturressursene har de høyeste kraftprisene, den dårligste nettstrukturen og den høyeste nettleien. Det er regionmøtets syn at nettutbyggingen i Nord-Norge må prioriteres, og at nasjonale investeringer først må gå til styrking av infrastrukturen i Norge fremfor å styrke kraftutvekslingen med utlandet.
Resolusjonen i pdf kan lastes ned her.