Den 15. juni 2009 besluttet Høyesteretts ankeutvalg at fallerstatningssaken mellom Aktieselskapet Saudefaldene som utbygger og berørte grunneiere er nektet fremmet for Høyesterett. Dette innebærer at samtlige av de senere avsagte overskjønnene om ekspropriasjonserstatning for fallrettigheter er rettskraftige. Nedenfor følger en kort oversikt over de prinsipper som kan trekkes ut fra den siste rettspraksisen på området.
Utmåling av fallerstatning – er det påregnelig med separat utbygging?
Den tradisjonelle utmålingen av fallerstatning hadde gjennom årtier blitt utmålt etter ”naturhestekraftmetoden”. I Rt. 2008 s. 82 (Uleberg-dommen) uttalte Høyesterett at naturhestekraftmetoden
”ikke lenger er egnet som utmålingsprinsipp for erstatning for fallrettigheter hvor det er påregnelig med separat utbygging”.
Dette innebærer at naturhestekraftmetoden kan ikke legges til grunn for erstatningsutmålingen der separat utbygging er påregnelig.
I Gulating lagmannsretts overskjønn av 10. februar 2009 (Saudefaldene) ble dette utgangspunktet lagt til grunn. Lagmannsretten fremhevet at
”grunneierne skal etter dette ha erstatning etter vederlagsloven basert på påregnelig utnyttelse av de verdier som var opparbeidet på deres hender, når det ses bort fra Saudefaldenes utbygging.”
For å avgjøre om en separat utbygging er påregnelig, må følgende spørsmål besvares bekreftende:
- Er en separat utbygging rettslig påregnelig? (Spørsmål om konsesjon til separat utbygging ville bli gitt)
- Er en separat utbygging faktisk påregnelig? (Spørsmål om fallet kan bygges ut og om en utbygging er praktisk mulig)
- Er en separat utbygging økonomisk påregnelig? (Spørsmål om utbyggingen ville være lønnsom, hvilke utbyggingskostnader som må legges til grunn m.v.)
Verdsettelse av fallrettighetene ved påregnelig separat utbygging
Dersom det er påregnelig med separat utbygging, vil verdsettelsen av fallrettighetene foretas etter vanlige ekspropriasjonsregler. Verdsettelsen vil skje på grunnlag av salgs-/leieverdien eller bruksverdien. Den høyeste av disse verdiene skal legges til grunn.
Erstatning basert på salgsverdien er særlig aktuell i tilfeller der det er tale om dyre separatutbygginger, der grunneier ikke ville bygge ut selv, men ville inngått en salgsavtale. Erstatning basert på leieverdien er aktuell i tilfeller der grunneierne ikke ville bygge ut selv, men hvor de ville inngått en leieavtale med en annen utbygger.
I Uleberg-dommen ble det påpekt at i tilfeller der salgs- og leieverdimodellen legges til grunn, må retten ta utgangspunkt i sammenligningskontrakter for salg eller leie, og eventuelt korrigere prisene slik at man får et sammenlignbart forhold. Prinsippet er nå lagt til grunn i de senere avsagte overskjønn, se for eksempel Gulating lagmannsretts overskjønn av 15. desember 2008 (Bersåvatn) og Saudefaldene. I den sistnevnte avgjørelsen ble det uttalt at
”for den sammenligning lagmannsretten skal foreta etter vederlagslovens § 5 annet ledd er det tatt utgangspunkt i den fremlagte standard leieavtale til Fjellkraft AS. Prisene er vurdert og om nødvendig korrigert ut fra de individuelle forhold ved det enkelte vassdrag.”
Da det er begrenset fri omsetning av vannfall, kan det være vanskelig å finne sammenlignbare forhold som skal være retningsgivende i den konkrete sak.
I tilfeller der det er påregnelig at grunneierne ville bygget ut selv, legges bruksverdien til grunn under forutsetning av at denne verdsettelsesmetoden gir høyere erstatning enn salgs-/leieverdien. Erstatningen skal her tilsvare de netto inntekter grunneierne ville ha fått dersom grunneierne hadde bygget ut vannfallet selv.
Verdsettelse av fallrettigheter der det ikke er påregnelig med separat utbygging
I Ulebergdommen påpekte Høyesterett at
”hvorvidt [naturhestekraft]metoden er anvendelig ved andre typer fallrettigheter, tar jeg ikke standpunkt til”.
I Hålogaland lagmannsretts overskjønn av august 2008 (Galtåga) la retten
”under en viss tvil til grunn at naturhestekraftmetoden fortsatt gjelder ved erstatning for fallrettigheter hvor separat utbygging ikke er påregnelig”.
Det er ikke utviklet noen nye prinsipper ved fallrettighetserstatning der det ikke er påregnelig med separat utbygging. Mye tyder på at naturhestekraftsmetoden i sin tradisjonelle form også i disse tilfeller har utspilt sin rolle, og at naturhestekraftmetoden må tilpasses det nye kraftregimet. Eksempler på dette finner vi i Saudefaldene, for de falleierne hvor separat utbygging ikke var påregnelig, der den årlige middelvannføringen legges til grunn, i stedet for regulert vannføring i m3/s. Dette resulterer i at antall naturhestekrefter øker. Videre ble det fastsatt en betydelig høyere enhetspris pr naturhestekraft i Saudefaldene, enn hva som tidligere var tilfellet. Tidligere ble prisen pr. naturhestekraft gjennomsnittlig satt til NOK 300-500,-. I Saudefaldene satte retten erstatningen pr. naturhestekraft til NOK 1 500,-.
Dersom det er ytterligere spørsmål kan sekretariatet kontaktes.