Regjeringens forslag i Statsbudsjett i LVK-relaterte saker er preget av Regjeringens ønske om økt satsing på ny fornybar energi.
Ny fornybar energi
Departementet uttaler en offensiv satsing på ny fornybar energi.
Om innføring av el-sertifikater skriver departementet i Prop. 1 S s. 28:
”Sverige og Norge ble 7. september 2009 enige om prinsippene for et felles el sertifikatmarked. Regjeringen er innstilt på at Norge skal ta en like ambisiøs forpliktelse som Sverige og det tas sikte på oppstart av markedet fra 1. januar 2012. Departementet vil følge opp dette arbeidet. Det har vært en nasjonal målsetting å oppnå minimum 3 TWh vindkraft per år innen 2010 gjennom Enovas investeringsstøtte. Departementet vil utforme et opplegg for å sikre investeringer i vindkraft og biokraft frem til et sertifikatmarked er på plass.”
Det er usikkert hva som ligger i den bebudede overgangsordningen frem til et sertifikatsystem er på plass. Det kan ut ifra formuleringen synes som om det først og fremst er vindkraft og biokraft som skal sikres frem til sertifikatmarkedet er på plass. I Soria Moria 2 ble det lovt at overgangsordningen skal baseres på de endelige vilkårene for det svensk-norske sertifikatmarkedet, og det er på grunnlag av dette grunn til å tro at alle de teknologier som omfattes av sertifikatsystemet nyter godt av overgangsordningen.
For å styrke satsingen på fornybar energi legges det opp til økte bevilgninger til Energifondet. Fondet forvaltes av ENOVA, og Energifondets inntekter kan deles i tre: En del kommer fra påslaget på nettariffen, en del bevilges over statsbudsjettet og den siste delen er renteinntekter på kapitalen i Energifondet. Over statsbudsjettet foreslås det bevilget 956 mill. kroner i 2010. Av dette kommer 756 mill. kroner fra avkastningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. De samlede inntektene til Energifondet anslås til om lag 1,8 mrd. kroner i 2010. Forslaget for 2010 er Enova sitt største ordinære budsjett. Det er likevel noe nedgang fra 2009 fordi Energifondet fikk en ekstraordinær bevilgning på 1190 millioner kroner gjennom tiltakspakken for å stimulere økonomisk aktivitet. Under tiltakspakken ble det også åpnet for høye støttebeløp for å kunne starte prosjekter raskt.
Regjeringen foreslår også å sette av ytterligere 5 milliarder kroner til Fornybarfondet (Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering). Fondet blir nå på 25 milliarder kroner. Dette er i tråd med planlagt opptrappingsplan for fornybarfondet, jf. Prop. 1 S:
”Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering ble etablert i 2007 med et innskudd på 10 mrd. kroner for å sikre en langsiktig og stabil finansiering av satsingen på energiomlegging. Regjeringen styrket Grunnfondet med ytterligere 10 mrd. kroner i 2009. I St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk ble det varslet at regjeringen vil foreslå å øke kapitalen i Grunnfondet ytterligere, med inntil 10 mrd. kroner innen 2012. Som et ledd i dette foreslår regjeringen å øke kapitalen med 5 mrd. kroner i 2010. Avkastningen fra Grunnfondet forventes å bli på om lag 1 mrd. kroner fra 2011 når fondskapitalen kommer opp i 25 mrd. kroner.”
Konsesjonsbehandling
Bevilgningene til NVE øker med om lag 31 millioner kroner. Økningen skal blant annet gå til økt saksbehandlingskapasitet ved regionkontorene knyttet til forberedende konsesjonsbehandling av små vannkraftverk under 1 MW, hvor fylkeskommunene skal fatte vedtak fra og med 2010.
Når det gjelder penger til behandling av nye konsesjoner eller revisjon av konsesjonsvilkår fremgår det ikke konkrete summer til dette. Men statsråd Terje Riis-Johansen uttaler i pressemelding 119/2009:
- Å styrka NVE er å styrka satsinga på fornybar energi. Det må satsast på fleire frontar i NVE om regjeringa skal lukkast med å bygge ut fornybar energi over heile landet. Særleg viktig er det at vi no legg opp til å auke kapasitet for sakshandsaming og oppfølging av konsesjonar.
Prop. Nr. 1 trekker opp noen prioriteringer i 2010 for NVEs saksbehandlingskapasitet:
”NVE skal prioritere behandlingen av prosjekter som raskt kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten, særlig i utsatte regioner. Dette innebærer at NVE skal gi førsteprioritet til kraftledninger i sentral- og regionalnettet. Dernest skal vannkraft-, vindkraft- og fjernvarmeprosjekter prioriteres. For meldinger og søknader om å bygge ut vindkraftanlegg skal fastsatte prioriteringskriterier benyttes slik at de mest realistiske og minst konfliktfylte prosjektene behandles først. NVE skal også legge til rette for en hensiktsmessig koordinering av nye produksjons- og nettanlegg, herunder samordne konsesjonsbehandlingen i utvalgte regioner for å finne fram til den totalt sett beste ressursutnyttelsen. NVE skal bistå fylkeskommuner som gjennomfører regional planlegging for vindkraft og små vannkraftverk i samsvar med fastsatte retningslinjer.”
Revisjon av konsesjonsvilkår og vanndirektivet
Revisjoner og vanndirektivet blir omtalt av både Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet. Når det gjelder revisjon av konsesjonsvilkår er dette særlig omtalt i forbindelse med gjennomføringen av vanndirektivet.
Miljøverndepartementet skriver:
”Forvaltningsplanar og tiltaksprogram for dei første utvalde vassområda vil bli ferdigstilte og vedtekne som fylkesdelplanar i løpet av 2009. Fra 2010 startar gjennomføringa av tiltaksprogramma. Samtidig startar arbeidet med å fullkarakterisere og klassifisere resten av landet. Overvaking av vassførekomstane er ein viktig føresetnad for å gjennomføre forskrifta. Den skal gi informasjon om naturtilstanden og samtidig vise om tiltak som blir sette i verk gir ønskt miljøforbetring. Dette vil gi grunnlag for eventuelle nye tiltak når forvaltningsplanane vert fornya kvart sjette år.
Fra 1. januar 2010 vil fylkeskommunen overta fylkesmannens rolle som vassregionstyresmakt og fa ansvaret for blant anna å lage forvaltningsplanar i samarbeid med relevante sektorar. Direktivet og forskrifta føreset brei medverknad, der alle statlege styresmakter regionalt og lokalt, fylkeskommunar, kommunar og organisasjonar er med i arbeidet.”
OED skriver i Prop 1 S, side 44:
”EUs rammedirektiv for vann (vannforvaltningsforskriften) er et viktig grunnlag for vannforvaltningen i Norge. NVE skal bidra aktivt vedrørende vurdering av miljøtilstand, miljømål og tiltak i vannregionene, særlig i regulerte vassdrag. NVE skal også bidra med nasjonal tilrettelegging (veiledere og verktøy) innen NVEs forvaltningsområder og ha ansvar for drift og videreutvikling av kartverktøyet Vann-Nett. Lokale tiltaksanalyser og regionale forvaltningsplaner vil være viktige innspill i nye konsesjonssaker og ved revisjon av konsesjoner.”
Kartlegging av miljøtilstanden og utarbeidelse av forvaltningsplaner og tiltaksprogram vil kreve betydelige ressurser fra både sentrale og lokale myndigheter. For sentrale myndigheter er arbeidet i hovedsak finansiert over budsjettrammene til sektormyndighetene. Det legges opp til bred lokal deltakelse, og LVK vil påpeke at det er viktig at kommunene får tilført ressurser til å følge opp sine oppgaver i henhold til kartlegging og deltakelse i utforming av forvaltningsplaner og tiltaksprogram.
Nettleie
I Soria Moria 2 videreførte regjeringen løftet fra forrige periode om å utjevne nettleien over hele landet, og at dette enten kan skje ved en ordning med felles nettariff eller ved at de statlige tilskuddene som i dag finnes trappes opp.
Det foreslås ingen endringer av nettfinansieringen for 2010. Det foreslås bevilget 60 mill. kroner i tilskudd til utjevning av overføringstariffer i 2010, som er en videreføring av nivået fra 2009.
Eiendomsskatt i sjøområdet
Det foreligger ikke betydelige endringer i kraftbeskatningen i statsbudsjettet. Men regjeringen har fremsatt et forslag om lovendring i eiendomsskatteloven § 3 nytt annet ledd som innebærer innskrenkning av eiendomsbeskatning av anlegg og installasjoner i sjøområdet, herunder eiendomsskatt på sjøkabler for elektrisk kraft. Forslaget går ut på at kommunenes beskatningsordning kun vil strekke seg ut til grunnlinjen, og ikke til territorialområdet slik LVK har vært forkjemper av. Eiendomsskatt som er skrevet ut for områder utenfor grunnlinjen, skal trappes ned gradvis slik at den er utfaset i 2012.
Til nå har det samlede provenyet på eiendomsskatt i sjøområdet vært på 50 millioner kroner. Finansdepartementet antar at forslaget til ny beskatningsordning vil medføre et provenytap på ca. 35 millioner kroner for kommunene. I tillegg vil noen kommuner få redusert eiendomsskatt fra sjøkabler for overføring av elektrisk kraft og telekommunikasjon, anslått av departementet til om lag 1 million kroner.