35/09 - LVKs saker i Soria Moria 2

Revisjon av konsesjonsvilkår

På området vedrørende revisjon av konsesjonsvilkår og vanndirektivet, krevde LVK i forkant av regjeringsforhandlingene at regjeringen:

-         Sikrer at modernisering av eldre konsesjonsvilkår ivaretar dagens samfunnssyn på natur og miljø, uten at det krever omfattende reduksjoner i produksjonsvolumet.

-         Modernisering av konsesjonsvilkår gis en plass i vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene som lages i henhold til vannforvaltingsforskriften/vanndirektivet, og at tiltakene som fastsettes følges opp i senere revisjoner av vassdragskonsesjonene.

-         Går inn for at det i de tilfeller hvor det ikke gjennomføres miljøforbedrende vilkår i vassdraget blir etablert en økonomisk kompensasjon til lokalsamfunnet i form av fond e.l.

-         Styrker saksbehandlingskapasiteten i saker om modernisering av eldre konsesjoner.

Regjeringen slår fast i regjeringserklæringen at regelverket knyttet til revisjon av vassdragskonsesjoner skal gjennomgås. Det er svært positivt, og LVK vil jobbe for at resultatet av en slik gjennomgang er at hensynene til det lokale miljøet og vertskommunene styrkes, og at revisjonsregelverket tilpasses vanndirektivet.    

Når det gjelder vanndirektivet og revisjoner står det på plattformen side 57 at vannforvaltningen skal bli mer helhetlig, og regjeringen slår fast i eget kulepunkt at ”de regionale vannforvaltningsplanene skal ha en økosystembasert tilnærming og omfatte miljøpåvirkninger og tiltak i vassdragene og kystområdene”.

Dette er i tråd med vanndirektivet, og bekrefter at også revisjonstiltak må få en sentral plass i vannforvaltningsplanene.

Satsing på ny fornybar energi

I Soria Moria 2 legges det opp til en storstilt satsing på fornybar energi, inkludert vannkraft. Det gjentas likevel at de store vannkraftutbyggingenes tid er forbi, jf. plattformens side 57:

”Norsk vassdragsnatur er unik. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og tiden for de store vannkraftutbyggingene er forbi. I lys av klimautfordringene vil likevel opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk samt skånsom utbygging av vassdrag være et verdifullt bidrag.”

Regjeringen sier den vil legge frem en sak for Stortinget om fornybar energi, og forhandle med EU om innlemmelse av fornybardirektivet.

Når det gjelder grønne sertifikater, støttet LVK innføring av dette og påpekte at regjeringen bør sørge for at prosjekter som allerede er klare kan settes i verk snarest, med garanti om at de også får støtte når ordningen trer i kraft. Det slås fast i plattformen at en slik overgangsordning skal etableres, med virkning fra 7.september 2009.

LVK krevde at nye vannkraftprosjekter og opprustnings- og utvidelsesprosjekter underlegges grundige konsekvensutredningene, og at konsesjonsprosessene og konsesjonsvilkårene ivaretar hensynet til miljø og de berørte lokalsamfunns interesser. For å sikre at vertskommunenes interesser ved nye utbygginger krevde LVK videre at regjeringen setter i gang et arbeid for å sikre en lovharmonisering – hvor kommunenes rettigheter avgjøres av hvilke skader og ulemper og hvilken verdiskapning som er knyttet til en utbygging, og ikke hvilken lov utbyggingen behandles etter.

Regjeringen skriver på plattformen side 62 at regjeringen skal sørge for en bærekraftig utnyttelse av vannressursene, og at sikkerhet og miljø skal stå sentralt ved tiltak i vassdrag. Og i kulepunkt på side 63 loves det at konsesjonsbehandlingene skal styrkes og forbedres uten å redusere miljøkravene. For å ivareta dette bør det etter LVKs syn gjøres en gjennomgang av praksis og lovverket med sikte på å sikre at det gjøres tilstrekkelige konsekvensutredninger og at det er bedre samsvar mellom vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. 

Nettpolitikken

Det legges opp til en storstilt utbygging av nettet i årene fremover. LVK krevde i forkant av forhandlingene at regjeringen:

-          Viderefører arbeidet med utjevning av nettleie over hele landet

-          Utformer en ny politikk om kartlegging av og forholdet mellom økonomiske hensyn og miljøhensyn som ledd i nettpolitikken og som grunnlag for valg av luftstrekk eller kabling.

-          Vurderer miljø- og næringsfond til kommuner som berøres spesielt negativt ved utbygging av kraftlinjer.

Når det gjelder nettpolitikken er LVKs krav imøtekommet med følgende punkter i regjeringserklæringen, hvor regjeringspartiene lover at regjeringen skal:

-          følge opp strategien om hvordan det skal tas sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn når forsterkninger i kraftnettet planlegges

-          nettleien for strøm skal utjevnes over hele landet. Dette kan enten skje ved en ordning med felles nettariff eller ved at de statlige tilskuddene som i dag finnes trappes opp. Regjeringen vil sluttføre utredningen om en felles nettariff samt vurdere forholdet mellom faste og variable avgifter

Miljø- og næringsfond til kommuner som berøres negativt, slik Åslaug Haga foreslo i forrige periode, er derimot ikke fulgt opp i regjeringsplattformen.   

Industrikraftregime

LVK ga i sine innspill til regjeringsforhandlingene uttrykk for at man er opptatt av at norsk vannkraft skal bidra til næringsliv og sysselsetting i Norge, og at LVK derfor finner det positivt at industrien gjennom et nytt industrikraftregime sikres stabile rammevilkår og langsiktige kraftkontrakter, slik at produksjon og industriarbeidsplasser i distriktene ivaretas. 

LVK er derfor tilfreds med at regjeringen i Soria Moria 2 på side 21 lover å legge til rette for langsiktig krafttilgang for industrien på konkurransedyktige vilkår, blant annet gjennom en garantiordning for langsiktige kraftkontrakter, etablering av innkjøpskonsortium, økt tilgang på fornybar kraft og offentlig støtte til energigjenvinning i industrien.

Eierskap

Eierskapsordningen for vannkraftressursene som ble etablert i forrige periode videreføres. Regjeringen presiserer i Soria Moria 2 at den vil sikre hjemfallsordningen og offentlig eierskap til energiressursene og opprettholde statlig eierskap i Statkraft SF og Statnett.

Les regjeringsplattformen her.