Fornybardirektivet

Vannkraften stiller Norge i en særskilt situasjon med en høy andel fornybart energiforbruk sammenliknet med EUs medlemsland. EUs mål er en fornybarandel samlet sett på 20 % innen 2020, og de fleste EU-land har i dag en fornybarandel på under 10 %. Norsk fornybarandel er ca 62 %, og dersom Norge skal få beregnet sitt fornybarmål etter tilsvarende metode som EU-landene, vil Norge pålegges å øke fornybarandelen til 76,3 % av forbruket innen 2020. Norge skal forhandle med EU om fastsettelse av det norske fornybarmålet.

Andel av totalt energiforbruk

Fornybardirektivet inkluderer energibruk i form av elektrisitet, varme og transport. Det vil være utfordrende for Norge å øke andelen fornybart energiforbruk, fordi nesten alt elektrisitet er fornybar vannkraft. Økningen i fornybart forbruk vil i stor grad måtte skje gjennom omlegging fra fossil varme til fornybar varme og gjennom å øke fornybarandelen innen transportsektoren. En slik omlegging vil også være nødvendig for at Norge skal redusere klimagassutslippene og oppfylle våre internasjonale klimaforpliktelser.

Det er landenes sluttforbruk og ikke produksjonen som teller når det gjelder de fastsatte målene om andelen fornybar. Norge kan derfor ikke bare basere seg på å oppnå fornybarmålet gjennom å øke produksjonen for å eksportere vind- og vannkraft, selv om det er adgang til å få godskrevet noe av den eksporterte energien gjennom ordninger i direktivet. 

Mer eksport krever bedre miljøvilkår 

Vannkraft vil trolig få en økt markedsverdi i Europa med fornybardirektivet. LVK mener eksport av vannkraft ikke må skje uten at det stilles strengere miljøvilkår for eldre konsesjoner. Med norsk magasinkapasitet som effektreguleringsmagasin for Europa, kan lokalsamfunn med vannkraftreguleringer - og norsk natur - bli påført store miljøødeleggelser dersom ikke særlige miljømotiverte restriksjoner påbys. I eldre kraftverk som ikke er underlagt moderne miljøvilkår, fører ren markedsmotivert drift i dag til uheldig nedtapping av magasiner, store variasjoner i vannføring, erosjon og andre problemer av naturfaglig karakter. Dette understreker behovet for at konsesjonsmyndighetene gjennom revisjon av eldre konsesjoner må sørge for at det stilles moderne miljøvilkår. Eldre vannkraftkonsesjoner kan ikke drives uten restriksjoner, de må tilpasses nye behov som oppstår som følge av teknologiutvikling og andre samfunnsendringer. Vannkraftproduksjonen må underlegges moderne miljøvilkår slik at vassdragsnaturen ikke påføres uakseptable skader.

Fornybardirektivet må sees i sammenheng med andre miljøhensyn og annet miljølovverk. EUs vanndirektiv er et sentralt miljødirektiv i EU som også Norge har implementert. Forpliktelsene i vanndirektivet medfører at mange eldre konsesjoner må pålegges strengere miljøvilkår for å begrense skadeomfanget av vannkraftutbygging.  Målene om mer fornybar energi setter ikke til side disse miljøforpliktelsene.

Desentralisert energiproduksjon og lokal verdiskapning

Lokale, regionale og nasjonale myndigheter skal i henhold til direktivet involveres i arbeidet med nasjonale handlingsplaner for fornybar energi. Dette understreker betydningen av lokalsamfunnene som berørte og viktige aktører ved utbygging av fornybar energiproduksjon. Direktivet understreker at det er nødvendig å støtte utvikling av desentraliserte energianlegg for fornybar energi på grunn av fordelene ved en desentralisert energiproduksjon: økt lokal forsyningssikkerhet, kortere transportavstander og mindre tap ved overføring. I tillegg understrekes det at overgang til en desentralisert energiproduksjon skaper lokale inntekter og arbeidsplasser.

Norges desentraliserte energiproduksjon og ordninger som sikrer lokalsamfunn en andel av verdiskapningen er i overensstemmelse med viktige intensjoner i direktivet, og viktig å holde fast ved. Det er også viktig å understreke at de hensyn som er trukket frem til fordel for desentralisert energiproduksjon også tilsier at det er viktig å sikre og prioritere den lokale og nasjonale energiforsyningen. LVK mener disse hensynene også må avveies mot storstilt eksport.

Vannkraftens verdi øker

EUs fornybardirektiv vil bidra til at naturressurser som vind og vann blir mer verdifulle. Økt etterspørsel etter fornybar energi og økende priser for CO2-kvoter vil trolig medføre høyere kraftpris. Da bør også de berørte lokalsamfunns andel av verdiskapingen øke. LVK mener regjeringen bør legge til rette for at den videre fornybarutbyggingen skjer mer i form av et partnerskap med de berørte kommuner.

Les LVKs høringsuttalelse til implementering av EUs fornybardirektiv her.
EUs direktiv 2009/28/EF om bruk av fornybar energi her.