Norsk vannkraftproduksjon - nøkkeltall

Kilde: OEDs faktahefte 2008 og NVE. 

Produksjon av elektrisitet

Norge produseres nesten all elektrisitet i vannkraftverk og vi er den sjette største vannkraftprodusent i verden.

Elektrisitetsproduksjonen varierer mye fra år til år. I følge NVE produseres det i dag om lag 123 TWh fornybar kraft i et midlere år. I 2007 var vannkraftproduksjonen på mer enn 135 TWh i 2007, noe som skyldes særlig mye nedbør.

Forholdet mellom installert produksjonskapasitet og forbruk varierer fra region til region. Den største delen av vannkraften er plassert på Vestlandet og i Nordland, mens på Østlandet er forbruket av kraft mye større enn det som produseres i området.

Kraftproduksjonskapasiteten i 2008

Ved inngangen til 2008 var vannkraftproduksjonen i et normalår i Norge beregnet til 121,8 TWh. Vannkraft utgjør nå om lag 96 prosent av produksjonskapasiteten i Norge.

Den totale produksjonskapasiteten for vannkraftverk er om lag 29 030 MW fordelt på over 1100 kraftverk.

De største vannkraftutbyggingene foregikk i årene fra 1970 til 1985 med en økning i installert effekt på 10 730 MW, eller gjennomsnittlig 4,1 prosent per år. Mot slutten av 1980-tallet avtok vannkraftutbyggingene. Fra begynnelsen av 1990-tallet har tilveksten av ny produksjonskapasitet gjennomgående vært lav. Kapasiteten økte med om lag 800 MW fra 1993 til 2005. Økningen i produksjonskapasitet på 1990-tallet kom i betydelig grad fra opprustning og utvidelse av gamle vannkraftverk, som førte til bedre utnyttelse av eksisterende kraftverk. De siste årene har store deler av kapasitetsøkningen kommet gjennom småkraftverk, samt opprustning og utvidelser av vannkraftanlegg.

De ti største kraftverkene i Norge

Vannkraft

Vassdragene er av stor betydning både for økonomiske interesser og for allmenne interesser som friluftsliv. Kraftproduksjon er den viktigste økonomiske utnyttingen. Et vassdrag er et sammenhengende system av elver fra utspring til hav, inklusive eventuelle innsjøer, snø- og isbreer. Det er om lag 4 000 vassdrag i Norge. I noen fylker er nesten alle større vassdrag utnyttet. Av Norges ti høyeste fosser er sju utbygd og tre er varig vernet mot kraftutbygging. For å øke kraftproduksjonen i et vassdrag er det vanlig å overføre vann fra andre deler av vassdraget eller fra nabovassdrag. Et vassdrag bygges ofte ut med flere kraftverk.

De største fossefallene i Norge

Vassdragene i Norge er svært forskjellige på grunn av store variasjoner i topografi, nedbørsforhold og klima. De fleste vassdragene på Vestlandet, i Nordland og deler av Troms er relativt korte med store fall. Mange vassdrag på Østlandet, i Trøndelag og i Finnmark er lange og vannrike med forholdsvis små fall.

Lavtrykkskraftverk (elvekraftverk) og høytrykkskraftverk (magasinkraftverk/effektkraftverk)

Vannmengden og fallhøyden bestemmer den potensielle energien i et vannfall. Fallhøyden er høydeforskjellen mellom magasininntaket og utløpet fra kraftverket. Vannet ledes inn i trykksjakter ned til kraftstasjonen. Med stort trykk ledes vannet inn på turbinhjulet. Bevegelsesenergien i vannet overføres via drivakselen til en generator som omdanner denne til elektrisk energi.

Lavtrykkskraftverk utnytter ofte en stor vannmengde med liten fallhøyde, typisk som i et elvekraftverk. Vannføringen kan vanskelig reguleres, og vannet blir brukt stort sett når det kommer. Kraftproduksjonen vil derfor øke betydelig i flomperioder ved snøsmelting eller ved svært store nedbørsmengder. De fleste elvekraftverkene ligger i lavlandet, særlig på Østlandet og i Trøndelag. Langs Glomma ligger et flere elvekraftverk. Solbergfoss kraftverk i Askim har den største lavtrykksturbinen i Norge. Høytrykkskraftverk er som regel anlegg som utnytter store fallhøyder og mindre vannmengder enn elvekraftverk. Mange slike kraftverk lagrer vann i magasiner, og kalles også magasinkraftverk. Magasineringen gjør at det kan holdes tilbake vann i flomperioder og slippes vann i tørkeperioder, typisk om vinteren. Ved magasinering kan en større andel av avrenningen benyttes i kraftproduksjon. Disse kraftverkene har vanligvis større effektinstallasjon og kortere brukstid enn elvekraftverkene.  Høytrykkskraftverk er ofte bygget inn i fjellet. De legges nær vannmagasinene, som benyttes til å regulere vannmengden som går til kraftverket. Kraftverket og reguleringsmagasinet er forbundet med tunneler i fjellet eller rørledninger ned fra fjellet. 

Kraftverk med installert effekt opp til 10 MW betegnes som små vannkraftverk og deles gjerne inn i underkategorier. (se om Småkraft i menyen til venstre) 

Tilsig

Tilsiget er den vannmengden som renner til magasinene fra et vassdrags samlede nedbørsfelt. Et nedbørsfelt er det geografiske området som samler opp nedbør som renner inn til et vassdrag. Nyttbart tilsig er den vannmengden som kan nyttiggjøres til kraftproduksjon.

Det er svært stor variasjon i nedbøren fra år til år. De våteste årene har mer enn dobbelt så mye nedbør som de aller tørreste.

Variasjonene i den faktiske produksjonen fra år til år det siste tiåret kan først og fremst forklares ut fra variasjoner i tilsiget, da produksjonskapasiteten har økt svært lite.

Miljøvirkninger av vannkraftutbygging

Omdanning av vannkraft til elektrisitet er en ren form for energiproduksjon. I Norge utgjør vannkraften nesten hele grunnlaget for den totale elektrisitetsproduksjon. Dette har vært og vil fortsette å være et meget positivt bidrag for å redusere de globale utslipp av skadelige klimagasser.

Utbygging av vassdrag medfører imidlertid lokale inngrep i naturen av ulik art.Eksempler på dette er direkte bruk eller oppsplitting av arealer og ved regulering av vann. Anleggsveier, masseuttak, steintipper og lignende kommer ofte i tilknytning til selve produksjonsanlegget. Anleggsveier kan åpne for økt ferdsel og endret arealbruk i området. Inngrepene kan forringe opplevelsen av landskapet. Samtidig betraktes flere av de eldre kraftanleggene som viktige kultur- og industrihistoriske minnesmerker. Avbøtende tiltak fra utbyggers side vil bidra til å redusere eller fjerne de negative ulempene ved en utbygging.

Aktivitetene knyttet til kraftutbygging og -produksjon kan påvirke dyr og planter rundt vassdragene på ulike måter. Et særtrekk ved vannkraften er at produksjonen og dermed vannføringen kan endres raskt. Endringer i vannføringen kan påvirke fiskebestander og andre ferskvannsorganismer. Miljøulempene, både i form av landskapsestetikk og biologisk mangfold, er hovedårsaken til at mange vassdrag er vernet mot kraftutbygging.

En søknad om konsesjon for kraftutbygging i vassdrag gjennomgår en omfattende behandling. Her vurderes blant annet miljøkonsekvensene inngående. Konsesjonssøknaden kan bli avslått på grunn av miljøhensyn. Myndighetene kan også sette krav til avbøtende tiltak for å redusere skadene ved utbyggingen. Dette kan for eksempel være krav om opprettelse av fiskefond, eller krav om minstevannsføring dersom reguleringen påfører skade for fiskeinteresser eller øvrig flora eller fauna i og rundt vassdraget. Konsesjon til utbygging i vassdrag vernet i Verneplan for vassdrag kan kun gis dersom hensynet til verneverdiene ikke taler imot. Der verneverdien er knyttet til vassdragets urørthet vil det normalt ikke gis tillatelse til utbygging. Generelt er det kun meget skånsomme utbygginger med begrenset vannuttak som tillates.

Kraftproduksjonens plass i norsk økonomi

Bruttoproduktet i kraftforsyningen var om lag 45,8 milliarder kroner i 2007. Dette tilsvarte om lag 3,1 prosent av bruttonasjonalproduktet i Fastlands-Norge. Realkapitalbeholdningen i kraftforsyningen var om lag 238 milliarder kroner i 2007. Dette tilsvarte 5,1 prosent av fast realkapital i Fastlands-Norge. I 2006 var investeringene i elektrisitetsforsyningen på 8,5 milliarder kroner. Bruttoinvesteringene i sektoren gikk ned fra 1980 fram mot år 2000, men har de siste årene tatt seg opp. Gjennom 1980-årene var det en stadig økning i sysselsettingen i elektrisitetsforsyningen. Etter 1989 stabiliserte sysselsettingen i sektoren seg. De siste årene har det vært en nedgang i antall årsverk i kraftforsyningen. I 2007 var 11 700 personer sysselsatt i kraftforsyningen.

Den statlige  organisering av energi- og vannressursforvaltningen 

Den statlig organisering av energi- og vannressursforvaltningen er bygget opp slik:

• Olje- og energidepartementet
• Norges vassdrags- og energidirektorat
• Statnett SF
• Enova SF

I tillegg har staten organisert sitt eierskap i vannkraftproduksjon gjennom Statkraft SF, som igjen eier Statkraft Energi AS. Statkraft er også deleier i en rekke regionale kraftforetak.