Nedenfor føger en oversikt over skatter og avgifter i kraftsektoren. En nærmere redegjørelse for enkelte av skatteartene fremgår av menyen til venstre
Forbruksavgift
Forbruket av elektrisitet er pålagt forbruksavgift. For 2008 er forbruksavgiften som kreves inn gjennom nettleien på 10,50 øre/kWh, inklusiv merverdiavgift er den 13,13 øre/kWh. Forbruksavgiften oppkreves ikke i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord). Forbruksavgiften har økt gradvis fra 10,05 øre/kWh i 2006, 10,23 øre/kWh i 2007 til 10,50 øre/kWh i 2008. Forbruksavgiften innbrakte om lag 6,1 milliarder kroner til statskassen i 2006.
Elavgift
Elavgiften har en utforming som følger EUs energiskattedirektiv (Monti-direktivet), hvor kraftintensiv industri stort sett er fritatt for elavgiften.
Energifondet
Statsforetaket Enovas aktiviteter finansieres gjennom et energifond. Fondet får inntekter fra et påslag på nettariffen på 1,0 øre per kWh. Enova skal ta initiativ til å fremme mer effektiv energibruk, produksjon av ny fornybar energi og miljøvennlig bruk av naturgass.
Merverdiavgift
Som for andre momspliktige varer og tjenester er det 25 prosent merverdiavgift på elektrisk kraft. Husholdningskunder i Nordland, Troms og Finnmark er imidlertid unntatt fra merverdiavgift på kraft.
Kraftskatt
På tilsvarende måte som i andre næringer ilignes alle kraftselskaper inntektsskatt på 28 prosent til staten i henhold til årlig resultat.
For vannkraftprodusenter beregnes i tillegg en lønnsomhetsuavhengig naturressursskatt på 1,3 øre/kWh til kommunen og fylkeskommunen. Av dette går 1,1 øre til kommunene og 0,2 øre til fylkeskommunene. På denne måten sikres kommunene og fylkeskommunene en nedre grense for skatteinntektene. Beregningsgrunnlaget for naturressursskatten fastsettes for hvert kraftverk, og er gjennomsnittet av kraftverkets samlede produksjon av elektrisk kraft i inntektsåret og de seks foregående år. Naturressursskatten innebærer i utgangspunktet ingen ekstrabelastning for selskapene, ved at den kan trekkes fra mot inntektsskatten og ved at eventuell differanse kan fremføres med rente.
Vannkraftprodusenter betaler også grunnrenteskatt på 30 prosent av inntekt som er høyere enn en beregnet friinntekt. Friinntekten har som formål å skjerme alternativavkastningen. Sammen med øvrige skatter bidrar grunnrenteskatten til at en stor del av eventuell grunnrente blir trukket inn som offentlige inntekter.
For år 2006 utgjorde naturressursskatt og grunnrenteskatt om lag 5,3 milliarder kroner.
Videre kan kommunen skrive ut eiendomsskatt på produksjonsanlegg. Taksten for beregningen av eiendomsskatten er i hovedsak lønnsomhetsbasert og skal reflektere markedsverdien på eiendommen. Det kan også skrives ut eiendomsskatt på nettanlegg.
Konsesjonsavgifter
Konsesjonsavgifter er kompensasjon for påførte skader i distriktene hvor den utnyttede vannressursen befinner seg. De er også et virkemiddel for å la distriktene ta del i det økonomiske utbyttet ved en vannkraftutbygging. Innenfor maksimums- og minimumssatser fastsettes avgiftssatsen etter skjønn, hvor blant annet graden av miljøinngrep og utbyggingens lønnsomhet tillegges vekt. Konsesjonsavgiften kan justeres av konsesjonsmyndigheten (NVE) hvert 5. år. Konsesjonsavgifter innbrakte 520 millioner kroner til kommunene og 126 millioner kroner til staten i 2007.