Om konsesjonskraft

Lovhjemmel

Plikten til å avstå konsesjonskraft gjelder kraftverk som benytter vann regulert etter industrikonsesjonsloven eller vassdragsreguleringsloven, jfr Ikl § 2 nr 12 og Vregl § 12 nr 15.

Konsesjoner gitt etter vannressursloven har ikke vilkår om konsesjonskraft.

Vertskommunenes medeiendomsrett til kraftproduksjon

Konsesjonskraftordningen har stor økonomisk betydning for kommunene. Kommunenes rett til konsesjonskraft kan anses som kommunenes medeiendomsrett til en andel av kraftproduksjonen. Ordningen ble etablert allerede på begynnelsen av 1900-tallet, og må sees på bakgrunn av at det først og fremst var staten og de store bykommunene som fikk anledning til å bygge ut fossekraften, i mange tilfeller på bekostning av vertskommunene som ønsket å bygge ut selv. Konsesjonskraften skulle sikre at ikke bare byene, men også distrikskommunene var sikret elektrisk kraft.

Konsesjonskraft ved fremtidige utbygginger?

Mange av de nye utbyggingssøknadene i dag får konsesjon etter vannressursloven, til tross for at det er tale om relativt store utbygginger. Dette har sammenheng med at mange av søknadene gjelder elvekraftverk hvor det ikke er aktuelt med oppdemming /regulering, eller det er tale om utbygginger i allerede regulerte vassdrag slik at ny regulering ikke er nødvendig. Kommunene har ikke rett til konsesjonskraft fra slike utbygginger.

Kommunene må være oppmerksom på denne problemstillingen. Kommunekraft vil sammen med LVK arbeide for at også vannressursloven vil kunne hjemle vilkår om konsesjonskraft.

Tildeling av mengde (beregning) og fordeling

NVE beregner mengde konsesjonskraft ("tildelt mengde"), og fordelingen til de berørte kommunene, evt. fylkeskommunen. Se nærmere om konsesjonskraftmengde i egen artikkel.